Rødt har bommet med kommunikasjonsstrategien i flere valg, men i 2021 traff de blink: – Sjukt å se at det funker
Rødts plan for lykkes i denne valgkampen var å ikke være så mye i redigerte medier, men heller fokusere på sosiale medier.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Vi hadde en plan som gikk ut på at vi måtte klare sperregrensen uten å være så mye i tradisjonelle medier. Vi visste ikke hvor mye innsats vi kom til å ha der, vi har vært veldig opptatt av SoMe som et sted der du får snakket om det du er mest opptatt av og har litt kontroll selv og gir grunnlag for gode målinger som igjen gjør at du får innpass i de tradisjonelle mediene, sier en lykkelig Iver Aastebøl, kommunikasjonsansvarlig i partiet Rødt, kanskje valgets største vinner, ettersom de klarte å komme seg over sperregrensen i Stortingsvalget.
Han mener norsk valgkamp er ekstremt meningsmålingsdrevet.
– Sjukt å se at det funker
– Om jeg kunne malt en ting på veggen så er det tidlig moment, det har vært kjempeviktig for oss. Vi var avhengige av å få et løft på meningsmålingene tidlig for å bli relevant i tradisjonelle medier, sier han.
For å få det til har de brukt SoMe mye, men han peker og på viktigheten av medlemsmassen og viktigheten av å bruke dem som infomasjonsspredere.
Et av de nye grepene Rødt gjorde til årets valgkamp er at de begynte rekordtidlig.
– Det er sjukt å se at det funker, sier han.
I februar hadde de målinger helt nede på 2,8 prosent og de lå under sperregrensen på målingssnittet. Da så Aastebøl mørkt på situasjonen.
– I februar hadde jeg null tro på at det kommer til å gå, selv om jeg sa «slapp av vi har en plan og vi må følge planen», men trodde ikke det kom til å gå. Men da er det rått å se at planen funket, sier han.
Planen var at februar og mars skulle være en introvert fase for planlegging og fra mars og april skulle de være mest mulig utadvendt.
– Det å sitte å se at aktiviteten tar seg opp, målinger som begynner å krype oppover og hoppet vi fikk i juni... Vi kommer aldri til å få en sånn valgkamp igjen, så mye har gått veien, sier han.
Har bommet før
Aastebøl sier at det er vanskelig å undervurdere hvor vanskelig det er å ta sperregrensa og få politisk tillit. Han sier det handler om å være der og bygge tillit blant folk over tid og ikke bare komme mot slutten i en valgkamp.
– Dette gikk vi så voldsomt på veggen for i 2013 der vi trodde det holdt å ha Bjørnar Moxnes som flink profil på topp. Vi har lært på den veldig harde måten, da smaker det ekstra godt nå, sier han.
Også på sosiale medier sier han de har gått ufattelig mye på trynet i flatene de har jobbet med.
– Vi har posta utrolig mye rart i SoMe for å se hva som funker og ikke. Du får og overraskelser, du har lagt ut ting du ikke trodde på, så vi har lært mye av det, sier Aastebøl.
Han tror deres suksess har vært SoMe-strategien deres og mener mange undervurderer viktigheten av sosiale medier.
– Vi har en helt sinnsykt flink gjeng med meg som holder kontinuerlig i SoMe, som sørger for at vi er på hele året, de holder oppe posting flere ganger om dagen, svarer på meldinger. Men alt dette hadde bare vært tull om vi ikke har budskap som resonerer. Det tror jeg er veldig avgjørende, sier han.
– Folk liker ikke dagsordenpartier
Aastebøl sier det er viktig å gjøre «de kjedelige tingene» hver dag.
– Siden 2012 har vi gjort noen ganske kjedelige og enkle ting dag ut og dag inn. Vi har prioritert, snakket om forskjells-Norge. Det har bidratt til at Rødt har vært gjenkjennelig, sier han og tror mange undervurderer viktigheten av kontinuitet.
Aastebøl sier at det å snakke om de tingene man er mest opptatt uke ut og uke inn, litt uavhengig av hvordan vinden blåser er viktig. Rødt har derfor alltid snakket om forskjells-Norge, at klimatiltak må være rettferdige, også når det har dukket opp andre saker som har tatt dagsordenen.
– Det ganske mange folk ikke liker så godt er mediedagsordenpartier, som løper etter mediedagsorden. Den ene uken er den saken viktigst for dem, neste uke er det en annen sak. Det er en måte å tilpasse seg medienes måte å dekke politikk på som ikke er tillitsvekkende. Over tid prøver folk å orientere seg om hvilke saker folk er mest opptatt av, sier han.
– Vi aner ikke
Han sier at særlig når et lite parti er under sperregrensen får de begrenset med plass i offentligheten, da må man klare å være på den samme saken gang på gang på gang for å være troverdig, mener han.
– Folk har med god grunn lyst til å vite hva de får, det kan ikke være ti ulike saker som Dagbladet tilfeldigvis skriver om, sier han.
Derfor bruker han selv mye tid på å tenke på hva slags boble er det folk er i i dag og av de tingene, hva er det som matcher det de som parti er opptatt av.
– Men sannheten er jo at man aner jo ikke. Det kan jo hende at mye av dette handler om andre ting enn SoMe-arbeidet vårt også. Det kan være en kombinasjon av arbeidet som vi har gjort ansikt til ansikt, stands og aktiviteter i valgkampen og jobben vi har gjort i de redigerte mediene. Selv om vi hadde en plan for å klare oss uten, så jobber vi kjempehardt for å henge med i de redigerte mediene. Det er for risikabelt å bare bruke egne kanaler, sier han.
