MENINGER:
Podkast er mer enn bare lyttere
«Å nei, podkasten får bare 50 lyttere i uka. Men samtidig gjør den kanskje mye mer enn du tror», skriver Jon Marius Roald.
2. januar publiserte NRK en artikkel med overskriften «Nå skal «alle» ha: Lager podkast for 20 lyttere i uka».
Kort oppsummert forteller artikkelen oss at flere og flere institusjoner lager podkaster som får svært få lyttinger, og nevner blant andre Forbrukerrådet og Statens vegvesen som eksempler.
– Ikke lag podkast bare for å ha en, kommenterer Heidi Bøhagen, podkastanmelder i BT.
Tematikken er ikke helt ny, for i 2022 skrev også NRK en artikkel med overskriften «Lager podkaster nesten ingen hører på», som blant annet trekker fram både Statsforvalteren i Troms og Finnmark og i Møre og Romsdal som offentlige organer med podkaster ingen lytter til.
I begge artiklene får altså alle disse institusjonene beskjed om at de har veldig få lyttere. Bare femti, bare hundre, bare et par hundre.
Jeg er imidlertid ikke så sikker på om noen hundre lyttere er for få. Ikke nødvendigvis. Dessuten kan en podkast gi ganske mange positive ringvirkninger ut over de konkrete lytterne.
Hvorfor gjøre noe som helst?
Det er ikke så mange som setter spørsmålstegn ved at institusjoner lager video og skriver artikler som de legger på nettsidene sine uten at de blir lest eller sett av spesielt mange. Institusjoner har et samfunnsoppdrag i å kommunisere til befolkningen den er til for, og da bør de også være tilgjengelig på ulike flater – lyd inkludert.
I artiklene blir også et par NRK-podkaster nevnt som en slags målestokk for hvor mange lyttere de virkelig store podkastene har.
«Oppdatert» hadde 300 000 i den uka 2022-artikkelen ble skrevet, og «Julestemning med Live og Ronny» hadde 500 000 på et par uker. Det er høye tall, det.
Men institusjonspodkaster må selvfølgelig ikke sammenlignes med slike redaksjonelle produkter. Det er ikke en relevant målestokk.
Kanskje trenger man ikke å sammenligne seg med andre podkaster i det hele tatt. For hva er egentlig alternativet?
For mange kan en podkast gjøre jobben til et allmøte, et seminar eller et webinar, og da er plutselig ikke 50 lyttere så rent lite likevel. For ikke å snakke om mer kostnadseffektivt. For andre kan podkasten bare tilføre noe helt nytt. Et nytt format, en ny måte å kommunisere på, et nytt sted å nå kunder, brukere eller interessenter.
En podkast står ikke alene
I artiklene er det selvfølgelig motstemmer som snakker varmt om podkastformatet og hvorfor det er en god kanal. Men jeg savner et poeng, og det er at en podkast er mer enn bare avspillinger. Spesielt for institusjoner.
En podkast er ikke en øy, men en kanal med mange potensielle synergieffekter:
Video: Filmer du podkasten, har du både mulighet til å laste opp hele episoden på YouTube og/eller egne nettsider, eller klippe den ned til korte snutter som kan brukes på egne nettsider deles i sosiale medier.
Sosiale medier: Enten man bruker videosnuttene eller deler podkasten direkte, så vil dette – i tillegg til å gi trafikk til podkasten – ha en klar egenverdi gjennom å skape oppmerksomhet og tilstedeværelse blant relevante målgrupper.
Tekst: Mange skriver ut podkastepisodene til artikler for å kunne spre det samme budskapet i enda flere kanaler, eller for å gi folk valget mellom å lese eller høre innholdet. Med inntoget av KI som både kan transkribere og skrive artikler, blir dette nå enda lettere og raskere. Ren merverdi.
Søk: Podkast kan søkemotoroptimaliseres for å løfte avsenderen i søkemotorene. Lenker i episodebeskrivelsen og lenker til podkasten kan gi bedre score hos søkemotorene, og kan derfor gi bedre synlighet. Dessuten er det flere som nå bruker alternative kilder enn de tradisjonelle søkemotorene når de leter etter informasjon. Hvis noen søker etter et tema som er relevant for _din_ institusjon, for eksempel på Spotify, så kan det lønne seg å ha en episode klar som er optimalisert for nettopp Spotify.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.