Podkast-markedsføring: – Tilbudet er større en etterspørselen
Ikke alle podkaster har enorme lyttertall. Flere mener derimot at det finnes andre måter å måle suksess på.
Publisert
Sist oppdatert
– Hva betyr det å lykkes med markedsføring? Det kan være så mangt.
Det sier Jon Marius Roald til KOM24.
Roald er podkastansvarlig i TRY Råd, og har jobbet i flere år som både journalist og innholdsskaper.
Flere og flere aktører, både offentlige og kommersielle, tar i bruk podkast for å nå ut med sitt budskap. Mange av dem har lave lyttertall, men dette er ikke nødvendigvis et stort problem, ifølge Roald.
Flere formål
– Jeg er ikke helt enig i framstillingen som sier at lyttere er eneste valuta når man lager podkast. Det kan ha mange synergieffekter. Du kan få økt oppslutning ved søk på nett og mer synlighet i sosiale medier, for å nevne noe, sier Roald.
Samtidig er han enig i at noen kanskje kaster seg på podkast-bølgen uten å ha tenkt seg godt nok om.
– Ikke alt som kommer er like gjennomtenkt, men det gjelder mange former for markedsføring. Jeg vil råde folk til å ikke begynne å prate før du vet hva du skal prate om.
Han har noen faste spørsmål som kan legges til grunn for de som ønsker å starte en podkast.
– Hvorfor vil du ha denne podden? Hva er formålet? De spørsmålene må man kunne svare på først, og når man vet det kan man begynne å tenke på hvem man ønsker å nå ut til.
Podkast om gipsplater
Petter Omdal er daglig leder i reklamebyrået Top of Mind, som holder til i Stavanger og Bergen. Han tror podkast fungerer bra, spesielt for å nå de yngre.
– Veldig mange lytter til podkast. Men man bør ta en runde først på hvem som er målgruppen, og hvem man vil nå ut til. Og for en kommersiell podkast må man alltid spørre seg om man når de riktige lytterne. De som faktisk er interessert i deg og kanskje vil kjøpe produktet ditt, sier Omdal.
Han trekker fram et eksempel som handler om en kunde de selv jobber med.
Sammen med byggevareleverandøren Norgips lager de nemlig podkasten «Plateprat», som utelukkende handler om gipsplater.
– Det høres kanskje smalt ut, men det er så utrolig mye man kan snakke om. Hvordan få bedre akustikk, brannsikkerhet og ulike leverandører. Det finnes til og med «gipsfluensere», sier Omdal.
De får mange henvendelser fra folk som ønsker å prøve seg på podkast. Noen ganger er ikke idéen helt gjennomtenkt, men da vil de heller veilede og forsøke enn å gi opp før en har prøvd.
– Vi har hatt kunder som har kommet med en idé som ikke ville fungert slik de tenkte. Da må du være villig til å bruke litt tid på å endre og teste konseptet. Det nytter ikke å tenke at podkasten skal fungere etter en måned. Du må gi det et halvt år, kanskje ni måneder.
Overflod
Lars Olsen er professor ved Handelshøyskolen BI og ekspert på digital markedsføring.
Han er helt enig i at lave lyttertall ikke nødvendigvis betyr at man har mislyktes. Samtidig sier han at det finnes flere podkaster enn vi kanskje trenger.
– Det er en overetablering av podkaster, og tilbudet er større enn etterspørselen. Men jeg tror det vil korrigere seg over tid. jeg tror også flere etter hvert vil forstå at de helst må starte podkasten i en litt etablert kanal. Det nytter ikke å bare legge den ut på Spotify og tenke at det går av seg selv, sier Olsen.
Og dersom man får det til, kan podkast gi gevinst i flere former, mener han.
– Du lager ditt eget innhold. «Own the media», som man sier. Du har full kontroll på både innhold og plattform, og det er på mange måter innholdsmarkedsføring i verbal form. Samtidig må det sies at det kan være vanskelig å fylle en podkast med interessant innhold til enhver tid. Det kan bli for tynt.
Et viktig mål bør være å treffe de menneskene man sikter på, mener Olsen. Han er selv med i en podkast, «Professoren & praktikern», som gis ut av Kampanje.
– Det varierer veldig hva som kan kalles en suksess. Det er stor forskjell på å lage en bred pod som skal treffe mange, og å lage en pod med faglig og spisset innhold. En pod med få lyttere er en suksess hvis du treffer de du vil treffe, mener jeg.
