Klimakrisen drukner i storpolitikk: – Miljøkommunikasjon har aldri vært vanskeligere

Klima og naturvern har lenge vært viktige temaer i samfunnsdebatten, men i skyggen av globale kriser er det stadig vanskeligere å trenge gjennom med miljøspørsmål.

Kommunikasjonsfolk innen natur og klima opplever at kampen om oppmerksomheten har blitt tøffere enn før.

– Norsk natur bygges ned, bit for bit, men dette drukner ofte i større geopolitiske konflikter, sier Hundere.

Taper kampen om oppmerksomheten 

Han beskriver en krevende tid for dem som jobber med miljøkommunikasjon.

– Krigen i Ukraina, handelskonflikter og Trump-effekter dominerer nyhetsbildet. Da blir det utfordrende å få folk til å stoppe opp og bry seg om norsk natur, sier han.

Tall fra Opinion tyder på at dette også har fått konsekvenser for engasjementet blant unge. En undersøkelse gjort for NHO viser at andelen unge mellom 15 og 29 år som er bekymret for naturødeleggelser, har falt fra 72 prosent i 2020 til 59 prosent i fjor. Bekymringen for klimaendringer har sunket fra 65 til 54 prosent i samme periode.

Hundere mener vi står overfor en systemsvikt. Lover og reguleringer finnes, men naturen taper likevel – til fordel for utbygging, økonomiske prioriteringer og manglende ressurser.

– Det gjør situasjonen enda mer utfordrende for oss som prøver å holde temaet på dagsorden, fortsetter han.

Samtidig mener han det er naturlig at nyhetsbildet domineres av storpolitiske kriser.

– Det skjer viktige ting i verden, og vi kan ikke forvente at folk har ubegrenset kapasitet. Men samtidig som dette skjer, går klimaendringene sin skjeve gang. Pilene peker i feil retning. Naturen bygges ned. Når oppmerksomheten trekkes vekk fra dette, skjer det i stillhet.

NRK fikk folk til å bry seg

Likevel finnes det eksempler på vellykket miljøkommunikasjon, ifølge Hundere.

– Norge eksploderte litt i takt med at NRK viste «Oppsynsmannen» med Bård Tufte Johansen. Plutselig fikk veldig, veldig mange flere øynene opp for denne bit-for-bit-nedbyggingen som foregår i samfunnet, sier han.

Han mener serien lyktes fordi den gjorde et komplekst problem forståelig.

– Det var nesten et kunststykke hvordan de klarte å gjøre dette så tilgjengelig. De stilte enkle spørsmål, brukte følelser, reiste rundt og viste hva som faktisk skjer. Ingen naturvernorganisasjoner eller politikere har klart å løfte saken på samme måte som NRK gjorde i denne serien.

Nyhetsredaksjonen i NRK brukte også KI-teknologi for å synliggjøre naturendringene.

– Teknologien gjorde det mulig å visualisere den gradvise nedbyggingen av norsk natur. «Norge rødt, hvitt og grått» var et godt eksempel på hvordan ny teknologi kan engasjere, sier Hundere.

Må tenke nytt

Hundere mener kommunikasjonsfolk – både innen miljøfeltet og ellers – har mye å lære av dette.

– Vi må bli bedre på historiefortelling. Det handler ikke bare om å spre budskapet, men om å få folk til å kjenne hvorfor det er viktig. Det er vår jobb som kommunikatører, sier han.

For ham er lærdommen tydelig: Miljøkommunikasjon må være mer enn bare statistikk og rapporter.

– Vi må ikke være redde for å bruke følelser og patos. Det er en del av retorikken. Det handler om å gjøre sakene relevante, engasjerende og forståelige, avslutter han.

Mener politikernes krisekommunikasjon svikter: – Viser ikke handlekraft