Meta-rettssaken er i gang: – Man ber Meta om å gjøre det umulige
– Det er ingen hast som rettferdiggjør dette vedtaket.
Publisert
Sist oppdatert
(Oslo tingrett): Tirsdag startet rettssaken i Oslo tingrett der Meta ber om å stoppe Datatilsynets vedtak der selskapet må ut med en million kroner i dagbøter.
Bakgrunnen for det er et vedtak der Datatilsynet nedlegger forbud mot at Meta kan tilpasse reklame basert på overvåking og profilering av brukere i Norge.
Metas advokat, Christian Henrik Prahl Reusch, mener Datatilsynet tar feil og er urimelige.
– Det er urimelige tidslinjer og man ber Meta Ireland om å gjøre det umulige, å endre vesentlig på sitt produkt på 15 dager.
– Det er umulig å overholde innen den fristen Datatilsynet har fastsatt og det påfører saksøker betydelig skade, sier han i Oslo tingrett, tirsdag.
Reusch sier at Meta frykter å tape mange millioner euro i annonseinntekter av et norsk forbud og man regner med at de vil gå over til konkurrerende plattformer og at det vil og gi framtidig milliontap i Norge for dem.
Han viser og til at det allerede pågår en prosess med flere internasjonale Datatilsyn og som Reusch mener Meta allerede er med på og har sagt at de vil føye seg etter og som et resultat av dette har Meta Ireland forpliktet seg til å gå over til å basere seg på samtykke for den aktuelle databehandlingen så raskt som mulig.
Han sier at det allerede er en aggressiv tidslinje som de følger med flere spesifikke milepæler utover høsten.
– Dette kan ikke Datatilsynet bestride, men likevel av grunner som er ukjente for saksøker har Datatilsynet besluttet å ta saken i egne hender med en begrenset unntaksregel i GDPR som ikke er anvendelig i denne saken, sier han.
Meta reagerer også på at de ikke ble informert, det samme ble heller ikke Facebook Norway, som og er en av partene i denne saken.
Dette mener Meta er et klart brudd på forvaltningsloven.
– Det er ingen hast som rettferdiggjør dette vedtaket. Man presser på med et vedtak som er unødvendig.
Meta viser i retten til et brev fra Det irske Datatilsynet, som kom en liten uke etter at det norske Datatilsynet sitt vedtak 14. juli.
I det brevet skriver det irske Datatilsynet at de synes det er uheldig at det norsk Datatilsynet går på egen hånd og det dermed er to parallelle saker. Reusch sier at irene skriver i brevet at det ikke er grunnlag for norske Datatilsynet å gå videre med sin sak.
Reusch sier at det norske Datatilsynet også har henvendt seg til sine europeiske kollegaer, uten at noen av dem ville følge opp og bli med det norske Datatilsynet.
– Datatilsynet burde ha revurdert saken allerede da, sier han.
