Fem år siden #Metoo-bølgen kom: Hva er status i norsk kommunikasjonsbransje?
KOM24 har sjekket status hos en rekke norske byrå. Dette svarte de.
Denne artikkelen er over to år gammel.
I oktober 2017 publiserte New York Times og The New Yorker to artikler der det ble påstått at Harvey Weinstein i en årrekke hadde betalt seg ut av flere tilfeller der han hadde misbrukt skuespillere seksuelt, noe han senere ble dømt til 23 års fengsel for.
Noen dager senere publiserte skuespilleren Alyssa Milano en tweet der hun skrev at om du og har opplevd seksuell trakassering eller overgrep, skriv me too under.
If you’ve been sexually harassed or assaulted write ‘me too’ as a reply to this tweet. pic.twitter.com/k2oeCiUf9n
— Alyssa Milano (@Alyssa_Milano) October 15, 2017
Tweeten fikk tusenvis av svar og retweets og ble starten på en verdensomfattende oppmerksomhet rundt en problemstilling mange kjente til, men som stilltiende ble akseptert.
Bistår i #Metoo-saker
Kort tid etter traff #Metoo-bølgen også Norge da kvinnelige norske filmkunstnere hadde en lignende tråd på Twitter under emneknaggen #stilleføropptak.
Men hva med kommunikasjonsbransjen?
Det er en bransje der det gjerne er 60–70 prosent kvinner på en arbeidsplass men der det fortsatt er en høy andel mannlige sjefer.
Nærmere 70 prosent av de som studerer kommunikasjon er også kvinner.
KOM24 har snakket med en rekke norske kommunikasjonsbyrå for å høre hvordan de jobber med tematikken uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen.
Guri Størvold i Zynk sier til KOM24 at de ikke har hatt noen #Metoo-saker siden 2017.
– Siden vi har bistått mange kunder i å håndtere #Metoo-saker, så er dette et tema vi har brukt tid på internt for å lære, blant annet gjennom å diskutere dilemmaer. Jeg har selv endret terskelen for å si fra til andre både i eget byrå og i andre sammenhenger når jeg mener noen sier ting som ikke er greit, sier hun til KOM24.
Hun forteller at de jobber tett med å ha fokus på problemstillingen.
– Må ikke være naive
– Vi gjennomfører arbeidsmiljøundersøkelser og har tett oppfølging av alle ansatte gjennom flere medarbeidersamtaler årlig. Verneombudet har også en rolle i å sikre et godt arbeidsmiljø. Jeg både håper og tror at vi ville fanget opp episoder dersom det skulle oppstå noen. Vår erfaring er at vi har trygge ansatte som sier fra dersom de selv eller kolleger har dårlige opplevelser i jobbsammenheng.
Størvold mener det er en bra kjønnsbalanse i bransjen, noe som hun ser på som en fordel i kampen mot #Metoo, sammen med flate strukturer. Hun peker på forskning som og sier det er bra for arbeidsmiljøet.
– Når det er sagt, er det viktig å ikke være naiv. Det er helt sikkert fortsatt utfordringer med uønsket seksuell oppmerksomhet eller alvorligere overtramp også i vår bransje. Derfor må vi både jobbe med kultur og systemer hele tiden, sier hun.
Heller ikke i Apeland har de hatt #Metoo-saker de siste fem årene sier Ole Christian Apeland til KOM24.
Han sier at de har generelt stor oppmerksomhet på medarbeidernes velvære, og alle oppfordres til å melde fra til tillitsvalgt, eller rapportere i et anonymt system dersom de opplever noen form for problemer.
– Dette er forankret i vårt ISO 9001 kvalitetssystem, og gjennomgås med alle på våre kvalitetssamlinger, som vi har tre ganger i året. Da #Metoo var høyt på agendaen, hadde vi dette som et eget tema på en av samlingene, sier han.
GK: – Uakseptabelt
I Kommunikasjonsforeningen har de i etterkant av #Metoo laget egne rutiner for varsling.
– Kommunikasjonsforeningen har nulltoleranse for trakassering, og oppfordrer alle medlemmer til å varsle om uakseptabel oppførsel på arrangementer i regi av oss, sier fungerende leder Malin Sundby Revaa.
Hun sier at det kan også være hensiktsmessig å gjøre en evaluering av disse rutinene på sikt.
– Men det er ikke igangsatt enda, sier hun.
Geelmuyden Kiese vil bare svare overordnet på spørsmålene om uønsket seksuell trakassering på arbeidsplassen.
– Enhver form for seksuell og annen type trakassering er uakseptabelt og vi har nulltoleranse for dette, skriver nyansatt GK-sjef Severin Roald i en e-post til KOM24.
Heller ikke i TRY Råd ønsker de å svare spesifikt på spørsmålene.
– Lavere terskel
– #Metoo og alle sakene i kjølvannet av denne har satt en ny standard for hva som er greit og ikke i hele samfunns- og arbeidslivet. Det har ført til endring i alle bransjer, også byråbransjen. Den viktigste endringen tror jeg er at det lavere terskel for å si ifra og at man blir tatt på alvor om man gjør det. Vi har egne retningslinjer mot trakassering og høy bevissthet rundt dette i organisasjonen, skriver Sindre Beyer til KOM24.
KOM24 har vært i kontakt med flere andre byrå som ikke har svart på spørsmålene våre. På grunn av at de fleste byrå i Norge er små velger vi å ikke navngi disse av hensyn til personvernet.