Disse influenserne har mest reklame på Instagram og TikTok
Totalt har forskerne sett på 818 innlegg fra influensere og kartlagt det totale reklametrykket.
Publisert
I en rapport utarbeidet på oppdrag fra Folkehelseinstituttet, presenterer SIFO funnene fra en tre måneders studie av influensermarkedsføring.
Gjennom å analysere innlegg på TikTok og Instagram fra 16 populære profiler blant barn og unge, har de kartlagt det totale reklametrykket.
De har samlet inn 818 innlegg totalt fra utvalget. Etter en gjennomgang av alle innleggene fra de ulike profilene, fant SIFO at 194 av 818 innlegg (ca. 24 prosent) var reklame.
Se hele oversikten lengre ned i saken.
Flest reklamer
Eveline Karlsen hadde flest antall reklamer i løpet av de tre månedene dataen er samlet inn fra, med 29 stykk av totalt 83 innlegg, men er samtidig også en av de influenserne med flest innlegg i denne perioden.
Det betyr at reklameinnleggene «kun» utgjør ca. 35 prosent av de totale postene hennes, selv om hun hadde flest reklamer.
Det er profilen KSI som hadde høyest andel reklame sett opp mot den totale antall publiserte innlegg. Der inneholder 13 av 15 innlegg markedsføring, så prosentandelen er oppe i 87.
Færrest reklamer
I motsatt ende finner vi profilene med minst markedsføring. Randulle og PewDiePie har kun ett reklameinnlegg hver. Hos Randulle utgjør det fire prosent av totalen, mens hos PewDiePie hele 25 prosent.
Gruppen Sidemen har færrest reklamer sett opp mot totalt antall poster. De har kun 26 innlegg med reklame ut av 251 poster.
Denne gruppen består av flere populære influensere som allerede har en egen profil de lager innhold til og dermed er kanskje det økonomiske behovet for dem som gruppe i forbindelse med reklame mindre.
Sidemen har dog mange innlegg med reklame for en veldedighetsfotballkamp de holdt nå i høst, med oppfordring til kjøp av billetter, men det er utelukket fra tellingen her siden alle pengene har gått til veldedige formål.
Umerket reklame
Av alle reklamene som ble samlet inn, telte SIFO 73 av 194 som ikke var merket som reklame. 59 av de umerkede reklamene var fra utenlandske influensere, mens 14 av de umerkede reklamene var fra norske influensere.
Denne forskjellen kan sees i sammenheng med de ulike retningslinjene for merking av reklame på tvers av EU og USA.
Norge har relativt strenge regler for merking av reklame i digitale plattformer, mens andre land har lite eller ingen regulering av dette.
Reklamen som ikke var merket fra de norske influenserne var reklamer for energidrikk, reklame for egne produkter og deltakelse på arrangement.
Skjult reklame er ikke alltid like lett å avdekke hos alle, for eksempel dersom man ikke kjenner til en samarbeidsavtale eller er kjent med en influensers eget merke. Dermed kan det være mørketall.
SIFO har imidlertid ikke valgt å rapportere hvilke norske influensere og deres reklamer som var umerket, av hensyn til potensiell «uthenging» av de åtte utvalgte profilene.
– Av de 14 reklamene som ikke var merket i henhold til dagens regelverk, utgjorde blant annet fem matreklamer som ikke var merket, og alle disse kom fra samme influenser. Dette utgjør et brudd i henhold til gjeldende regelverk, sier Alexander Schjøll, forskningsleder, til KOM24.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
