– Stjernehåndtering blir stadig viktigere. Der har Skiforbundet mye å lære
Skiforbundet må bli flinkere til å tenke langsiktig for å unngå at sponsor-konflikter med utøverne blir til offentlige krangler, mener kommentator.
Publisert
Fredag forrige uke inviterte alpinisten Lucas Braathen (23) til en pressekonferanse. Her meddelte han at han legger opp som utøver.
Bakgrunnen er en konflikt med Skiforbundet om sponsor-regler. Dette er ikke første gang at en profilert norsk utøver tar en slik konflikt med forbundet ut i offentligheten.
– Dette gjentar seg år etter år, og har gjort det helt siden Petter Northug begynte å utfordre det etablerte tilbake i 2009. Hver gang går det utover omdømmet til Skiforbundet, sier sportskommentator i Adresseavisen, Birger Løfaldli, til KOM24.
– Dårlig strategi
Lucas Braathen stilte opp i en reklamekampanje for det svenske klesmerket J. Lindeberg. Siden Helly Hansen er skilandslagets offisielle sponsor, strider dette mot reglementet.
Petter Northug, Henrik Kristoffersen, Aleksander Aamodt Kilde og Johannes Høsflot Klæbo er alle eksempler på utøvere som har vært gjennom lignende saker. Løfaldli ser flere paralleller.
– Skiforbundet sliter, og er på etterskudd. Problematiske saker kommer opp i media, kombinert med dårlig kommunikasjonsstrategi fra deres side. Forbundet evner ikke å forutse at ting som dette kan dukke opp, og må legge en strategi nærmest på stående fot. Jeg ser flere likheter mellom Braathens sak og det som skjedde rundt Petter Northug for flere år siden.
Lære av fotballen?
Alpint og langrenn er begge individuelle idretter. Det gir vesentlige forskjeller fra lagidretter som for eksempel fotball.
– Akkurat som i saken med Northug, blir det den lille mannen mot systemet. Selv om de har store hjelpeapparater rundt seg, blir folks oppfatning slik at det blir veldig fort synd på dem, sier Løfaldli.
Til tross for ulikhetene, mener han at skisporten kunne lært av måten store stjerner håndteres på i Norges landslag i fotball. Der har man to av verdens største profiler i Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard.
– De to er jo mye større stjerner globalt enn noen av utøverne i vinteridretten. Det spesielle er at dersom du blir tatt ut på skilandslaget, er du i prinsippet landslagsutøver hele året rundt. Haaland kler seg i norske sponsordrakter når han spiller kamp på Ullevaal, men har ellers klubben Manchester City som arbeidsgiver.
– Haaland kan gjøre ganske mye som han ellers vil, og det har aldri vært like store vanskeligheter i fotballen sånn sett, selv om det har vært uenigheter også der. Landslaget skjønner at de er avhengige av ham, og når det kommer til dette med stjernehåndtering, kunne nok Skiforbundet hentet noe derfra. Det blir stadig viktigere, og der har de mye å lære.
– Vent seg til det
Jan Petter Saltvedt er sportskommentator i NRK. Han tror Skiforbundet til en viss grad har lært seg å leve med at sponsor-konflikter tas ut i offentligheten.
– Det virker nesten som om forbundet har en form for aksept for det, og at det er prisen de må betale for å få viljen sin. Samtidig endte jo dette med at Lucas Braathen la opp. De største stjernene har de beste kommunikasjonsrådgiverne, og han kom klart best ut av dette.
– Skiforbundet var lamslått på fredag, og jeg vet ikke om de har summet seg fremdeles, sier Saltvedt til KOM24.
Ny mediehverdag
Han sier at situasjoner som denne har oppstått med jevnlige mellomrom siden 1980-tallet, men at de i varierende grad har blitt så kjent som allmennheten som for eksempel Braathens sak.
– Forbundet har gjort det tydelig hver gang at fellesskapet og bredden er viktigere enn noe annet, uansett hva norske domstoler mener om den modellen. Når utøvere velger å trosse reglene, setter de sin egen grådighet over fellesskapet, vil noen mene.
For flere år siden hadde ikke utøvere egne kanaler for markedsføring på samme måte som de har nå. For eksempel har både Lucas Braathen og Johannes Høsflot Klæbo hver sin Instagram-konto der de er svært aktive. Førstnevnte har 151.000 følgere, mens sistnevnte har 435.000.
Saltvedt tror også dette spiller en rolle for at krangler som tidligere skjedde bak lukkede dører, nå blir synlig for alle.
– Sosiale plattformer og egen merkevarebygging er nok også en del av forklaringen. Skiforbundet kan se på det som en trussel, mens utøverne ser det som en mulighet som de ikke får lov til å ta.
KOM24 har vært i kontakt med Espen Graff, leder for kommunikasjon og samfunn i Skiforbundet, han sa seg tidligere i uken enig i at de kunne gjort en bedre jobb med kommunikasjonen.
Han viser til det samme svaret i denne saken.
– Det er ingen tvil om at Skiforbundet burde håndtert hele saken om landslagsavtaler på en bedre måte. Først og fremst dreier det seg om at det har gått altfor lang tid uten at den er avklart, skrev Graff i en e-post til KOM24 på mandag.
– Ingen universalnøkkel
Leif Welhaven, sportskommentator i VG, sier det er flere faktorer som gjør at konflikter i Skiforbundet blir til medieoppslag i landets største aviser.
– Forbundet er hardt presset, i tillegg til at de er preget av intern splid og kritikk fra flere fronter. Når det da er så stor interesse for disse profilene, får de mye oppmerksomhet når de ikke blir enig.
VG-kommentatoren understreker at selv om de ulike sakene har likheter, er de også forskjellige.
– Alle sakene er litt ulike, så det finnes ingen universalnøkkel for Skiforbundet som gir dem ro. Men de har nok lyttet for lite til utøverne over tid, og da samler det seg en del frustrasjon.
