– Pressemeldingen er ikke død, den er undervurdert!

– Jeg skjønner at mange tenker at pressemeldingen er død fordi det finnes så mange kanaler man kan publisere oppdateringer i i dag. Men pressemeldingen er, og vil fortsatt være en god mulighet for å gi redaksjoner rask innsikt på et saksområde, sier Ingveig Tveranger til KOM24.

Hun har 13 år med erfaring som journalist i NRK, og har de siste 14 årene jobbet med kommunikasjon for mange ulike bedrifter og virksomheter med base i Stavanger.

– Jeg tror mange undervurderer pressemeldingen og at mange burde sendt ut flere meldinger, forutsatt at de vet hva de ønsker å kommunisere med den.

Spår pressemeldingens død i år

I KOM24s spalte «Julepraten», spår Even Westerveld i Vipps at pressemeldingens tid er over.

– La mediene bruke de knappe ressursene de har på å drive kritisk og viktig journalistikk – og så kan vi som har noe på hjertet fint nå ut til kunder og folk i andre digitale kanaler. Da får vi både trafikken, dataene og relasjonen med kundene og brukerne, er hans spådom for 2022.

Han legger til at en pressemelding først og fremst er et virkemiddel for å få mediene interessert i å dekke et tema eller en nyhet fra virksomhetens side.

– Sånn sett er det å sende ut en bred pressemelding til alle, det sikreste man kan gjøre for å oppnå det motsatte.

Men som kanal for hverdagsnyheter fra et selskap eller organisasjon mener han fortsatt at pressemeldingen er lite effektiv.

– Målet er å få budskapet inn, ikke å få det ut. Og da er det mer verdifullt å bygge opp sterke, egne og sosiale kanaler der man når målgruppene sine med godt innhold.

Sparer mye tid

Tveranger tror pressemeldingen ikke bare effektiviserer kommunikasjonen mellom virksomhet og mediene, men også at den bidrar til å bygge et bånd som hun beskriver som et vinn-vinn-forhold.

– I likhet med journalistene som jobber med å skaffe seg et kildenettverk, er det også viktig for oss som jobber i kommunikasjonsavdelinger å bygge et profesjonelt forhold til journalister og redaksjoner. Vi har i likhet et behov for et nettverk for å kommunisere ut våre budskap. Og skriver vi en godt gjennomarbeidet pressemelding, tror jeg det sparer mange journalister for mye jobb.

Hun presiserer at det uansett er opp til redaksjonen å vurdere om pressemeldingen publiseres i sin helhet eller om deler av den kun brukes som inspirasjon.

– Jeg erfarer også at det bygger en intern stolthet hvis man får en pressemelding på trykk i mediene.

Ser verdien i en pressemelding

Som tidligere journalist ser hun fordelene med pressemeldingen og spår at den vil eksistere i mange år fremover.

– Den vil ikke bli borte, i så fall bare i et annet format. En godt skrevet melding gir rask innsikt, sparer journalisten for tid som raskt vil vurdere om det er av interesse. Jeg tror man skal ha en ydmyk tilnærmelse, og ofte spør jeg hva slags meldinger som vil være interessante for de ulike redaksjonene vi kommuniserer med. Noen ganger sendes meldinger ut til hele listen, mens i noen tilfeller kun til de redaksjonene jeg tror vil ha interesse av meldingen.

Hun tror det er en fordel med redaksjonell bakgrunn.

– Ren reklame og markedsføring hører ikke hjemme i en klassisk pressemelding der budskapet bør ha en nyhetsverdi. Det er derfor jeg er vant med at det brukes tid på en pressemelding fordi det er en viktig måte å kommunisere på.

Tveranger forteller at det ofte kan gå en til to ukers tid fra arbeidet med pressemeldingen starter, til den faktisk sendes ut.

– I min verden skrives pressemeldingen ut ifra hva vi vil si, deretter skal utkastet gjennom en intern runde der en eller flere kommenterer budskapet. Gjerne over to uker går den fram og tilbake der det vurderes blant annet hvordan meldingen vil mottas og om vi treffer på det vi ønsker å kommunisere. Det er en fin intern øvelse for å finpusse budskapet, og ofte bidrar dette til at den «treffer» bedre når den sendes ut.

Westerveld i Vipps: – Jeg tror 2022 blir året der kommunikasjonsfolk kommer til å slutte å sende ut pressemeldinger