SOS-barnebyer skroter 60 år gammel ordning. Det skaper utfordringer for kom-folkene
I flere tiår har norske familier hatt muligheten til å gi økonomisk støtte til et bestemt fadderbarn gjennom SOS-barnebyer. I år blir ordningen avviklet, noe som skaper utfordringer for kommunikasjonsavdelingen deres.
Publisert
Hjelpeorganisasjonen SOS-barnebyer har i 60 år vært kjent for sin fadderordning. Den innebærer at en norsk familie kan gi penger direkte til ett eller flere bestemte barn som har mistet familien sin eller som ikke mottar tilstrekkelig omsorg.
Ved årsskriftet hadde de i underkant av 50.000 barnefaddere. Men 1. januar i år ble det slutt på ordningen.
– Vår jobb har vært å fortelle dette og forklare hvorfor vi gjør som vi gjør, både eksternt og internt. Alle fra de som snakker med giverne til de som lager innhold og annonser har vært veldig mye med i hele prosessen, sier Sigurd Skjefstad, som er leder for kommunikasjon og innsamling i SOS-barnebyer, til KOM24.
Beslutningen ble tatt allerede for flere år siden, og alle interne markeds- og kommunikasjonskrefter har vært tungt involvert i å forberede overgangen.
Skjefstad sier at mer enn hundre tusen nordmenn har hatt et fadderbarn siden organisasjonen etablerte seg i Norge for 60 år siden.
Ny praksis
I stedet for barnefadderordningen som er tett knyttet til de tradisjonelle barnebyene, vil mer av pengene som organisasjonen nå får inn, gå til forebyggende arbeid for å styrke familier så de selv kan ta vare på barna sine.
Barn som er alene, vil bli tatt vare på gjennom lokalt tilpassede fosterhjemsløsninger som er mer integrert i lokalsamfunnet, opplyser Skjefstad.
– Noe av det som fungerte bra tidligere var nettopp det at du fikk et ansikt på den du sendte penger til. Mange kan jo ofte lure på om pengene de gir til bistand forsvinner i et stort «sluk», sier Skjefstad.
Nettopp derfor måtte de jobbe hardt for å få giverne deres til å omfavne den nye framgangsmåten. Da har de blitt nødt til å nøye forklare hvorfor de gjør en slik endring.
– Vi har vært tydelige på at utgangspunktet for beslutningen er at vi vil vri arbeidet vårt til å bli mer forebyggende, slik at familiene selv kan bli bedre rustet til å ta vare på barna sine. Man kan ikke bygge en barneby til alle, og vi har sett at flere har bedre av å bo med sin egen familie og sine egne søsken. Det gir også mer frihet til programlandene til å finne de tiltakene som fungerer best i deres lokale kontekst, sier Skjefstad.
I tillegg til dette har framveksten av ulike lover for personvern og utviklingen med sosiale medier hatt stor betydning for valget deres.
– Det har vært vanlig at norske familier får tilsendt bilder og brev fra «sine» barn på den andre siden av jorda. Man fikk også fullt navn på barnet, noe som gjorde det enkelt å finne vedkommende på nett og ta kontakt.
– Dette er ikke nødvendigvis noe alle har lyst til, men du kan føle et avhengighetsforhold som gjør det vanskelig å si nei. Det henger heller ikke bilder av norske barn som er under alternativ omsorg på kjøleskapene til folk i Uganda, sier han.
Møter forståelse
Skjefstad forteller at erfaringer fra sammenligbare endringer er at ti prosent av de som gir ville falle fra etter at ordningen ble byttet ut. Noen har riktignok falt fra, men godt under de forventede ti prosent, opplyser han.
– Vi tenkte kanskje at dette skulle bli et større problem enn det faktisk ble. Vi har opplevd at folk ble glad for endringen og sier at dette er noe de har ventet på, fordi de selv har tenkt at ordningen har problematiske sider når behov og samfunnstrender endres.
For å få et mer helhetlig og tydelig budskap, har SOS-barnebyer også satt sammen teamene som jobber med innsamling og kommunikasjon under felles ledelse.
– Før jobbet vi mer separat, mye fordi kommunikasjonen ut til hver giver i stor grad kom fra den bestemte barnebyen. Nå er det saken, og bredden av arbeidet vi gjør vi, vi både skal skape oppmerksomhet rundt, rekruttere på og bygge lojalitet til. Samtidig som vi står midt i en pågående endring. Da er det enda viktigere at vi tar mer kontroll over historiefortellingen, så det vi sier ett sted, også kommer andre steder.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
