Kritisk til Støres forslag:
– Truende for ytringsfriheten vår
Statsministeren vil innføre aldersgrense på sosiale medier. Det er det delte meninger om.
Publisert
Sist oppdatert
Tirsdag kom nyheten om at regjeringen vil innføre aldersgrense for bruk av sosiale medier. I tillegg varslet de om strengere regler for innhold som retter seg mot barn og unge.
– Det er en skokk av verdens smarteste tek-hjerner mot en barnehjerne. Det er rått parti, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NRK.
Reagerer
Katinka Sletten, fagleder for sosiale medier i Synlighet, uttrykker bekymring over regjeringens foreslåtte tiltak.
– Jeg støtter tanken om at noe må gjøres, men er skeptisk til forslagene, sier Sletten.
På mange måter er hun enig, og tenker det er på høy tid at sosiale medier reguleres bedre. Sletten tror at den økningen vi ser i psykiske problemer hos unge i den vestlige verden, sannsynligvis har en sammenheng med den økte digitaliseringen og sosiale medier rundt oss.
Likevel er det også noen utfordringer her. Utfordringer Sletten mener går på demokratiet løs.
– Hvis du må logge inn på sosiale medier med Bank-ID, kan all din aktivitet spores tilbake til deg. Dette vil sannsynligvis redusere antallet nett-troll, men det kan også føre til økt kontroll og sensur fra myndighetenes side.
Sletten mener at dette kan føre til at myndighetene kan kontrollere og overvåke politiske meninger og andre private opplysninger som man ikke ønsker å dele.
– Det er kanskje ikke den største bekymringen i dagens frie og demokratiske samfunn, men dersom dette blir regulert så strengt vil det kunne minne om andre regimer vi vanligvis ikke sammenligner oss med, som Kina og Russland. Det blir rett og slett truende for ytringsfriheten vår.
Vanskelig å løse
Når det gjelder alternative metoder for aldersverifisering, innrømmer Sletten at hun ikke har en klar løsning.
– Jeg ser på det som et uløselig problem. Noe må gjøres, men jeg vet ikke helt hva, sier hun.
Sletten nevner at bruk av Bank-ID med juridiske klausuler kunne være en løsning, men advarer om at dette kanskje ikke vil fungere i fremtiden dersom styresettet blir korrupt.
– Da kan du heller ikke stole på de rettslige instansene. Selv om det virker som en god løsning nå, vil det ikke nødvendigvis være det om fem-ti år.
Sletten konkluderer med at dette er et komplekst problem uten enkle løsninger:
– Du blir nødt til å ta et standpunkt om hva som er viktigst – ytringsfriheten og demokratiet, eller å beskytte de unge mot påvirkning. Det er litt sånn «damned if you do, damned if you don't».
Regjeringen svarer
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier følgende til Slettens uttalelser:
– Vi skal sørge for at barn som er for unge, ikke er på sosiale medier. Vi skal ikke sensurere lovlig innhold på nett.
– Verifisering av aldersgrense ved hjelp av eID er bare én av flere måter å håndheve en aldersgrense på. Vi vil også se på andre måter å sikre at de som er for unge ikke blir utsatt for skadelig innhold, sier Toppe.
Hun legger til at BankID bare er én av flere autentiseringsløsninger og kontrollmekanismer for håndheving av en aldersgrense som de vil vurdere.
– Vi vil også se på felles løsninger, som for eksempel arbeidet med den europeiske digitale lommeboken – denne kan være med på å sikre at vi i Europa får en felles løsning som teknologigigantene blir nødt til å akseptere, fremfor at vi lager en særløsning for det norske markedet.
Eventuelle løsninger for aldersverifisering må være personvernvennlige, understreker Toppe.
– Adgang til å bevege seg på nett og oppsøke informasjon anonymt er viktig fra et personvernståsted. Det er ikke ønskelig at internettbrukere skal pålegges å verifisere identiteten sin på en rekke digitale tjenester, på en måte som fører til mer sporing og behandling av personopplysninger.
Enklere å foreslå
Gunn Enli er professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo og forsker på regulering av sosiale medier. Hun tror forslaget til regjeringen er enklere å få gjennom nå enn for bare få år siden, og mener vi har sett en holdningsendring hos politikerne.
– Dette har vært under oppseiling en stund. Enkeltpolitikere, spesielt de med barn, har foreslått begrensninger for barn og unge. Men så har de kanskje tatt det videre inn i eget parti, der det har blitt nedstemt.
Før har det blitt sett på som nesten umulig å legge slike rammer på bruken av sosiale medier, mener Enli.
– Før var politikerne mer tilbakeholdne, de fryktet blant annet å blitt sett på som bakstreverske moralister. I en studie publisert i 2021, basert på intervjuer med sentrale politikere, konkluderte jeg med at regulering av mobiltelefoner og sosiale medier var et nytt politikkfelt med ledige posisjoner. Nå ser det ut som Støre-regjeringen ønsker å ta den ledige plassen.
Enli synes likevel at politikerne er litt for opptatt av yngres oppførsel i sosiale medier, og at det går på bekostning av et overordnet blikk på hvordan vi alle bruker digitale medier i hverdagen.
– Det hjelper lite med aldersgrense hvis ikke de voksne som er forbilder også reduserer bruken av sosiale medier. I mange situasjoner er det de godt voksne som har minst kontroll på mobilbruken, og som også deler mest falske nyheter og lar seg lokke av lureri. Sånn sett er det problematisk at disse utspillene utelukkende fokuserer på barn og unge.
Reklame i grenseland
Ett av Støres tre punkter handler blant annet om reklame rettet mot yngre målgrupper.
Spesielt influensere opererer ofte i grenseland med deres innhold. Mange av dem retter seg også mot unge mennesker.
– Den kommersielle påvirkningen og presset mot unge er enormt i sosiale medier. I Norge har vi tradisjon for regulering av TV-reklame, og forbud mot reklame rettet mot barn. Nå ønsker regjeringen å overføre noe av dette til sosiale medier, sier Enli.
Det kan det bli vanskelig å få Snapchat, Meta, TikTok og andre store aktører med på.
– Selskapene vil unngå politisk regulering og beholde ballen på egen banehalvdel. Det vil si at de selv vil sette aldersgrenser og lage regler, uten innblanding fra staten. Men det har vist seg at selskapene ikke tar ansvaret i tilstrekkelig grad. Snarere tvert imot, bruker de store penger på å lobbe mot regulering i EU-sammenheng.
– For selskapene er begrensninger ofte sand i maskineriet. Derfor er dette å regne som en maktkamp mellom politiske myndigheter og internasjonale kommersielle interesser, sier Enli.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
