Anne-Lise Mørch von der Fehr mener PR-byråer og kommunikasjonsrådgivere bør hylles, ikke foraktes.

MENINGER:

Er vi like foraktet som VAR?

«Er kommunikasjonsrådgivere og PR-byråer like populære å forakte som VAR er forhatt i fotballen?», skriver Anne-Lise Mørch von der Fehr.

Publisert

Like sikkert som debatten om dommeravgjørelser raser under fotball-EM, dukker debatten om kommunikasjonsrådgivere opp med jevne mellomrom.

Denne sommeren har VG slått opp at en av Arbeiderpartiets vara-representanter til Stortinget, har fått jobb i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese.

I Horten reagerer en pensjonert Høyre-politiker på at kommunen trenger en kommunikasjonsdirektør.

Bergen kommune bruker kommunikasjonsdirektørjobben som en retrettstilling for en ansatt som må gå av etter endt åremål som kommunaldirektør.

Hvorfor er det ingen som slår stort opp at landbruks- og matministeren er sønn av en kyllingprodusent? Er ikke det å sette bukken til å passe havresekken? 

Eller at helsedirektøren er utdannet lege? Er medisinsk utdanning riktig for å lede store nasjonale helsepolitiske satsninger? 

Jeg tipper at du som leser dette mener dette er helt meningsløse eksempler. Det er en selvfølge at fagfolk kan ha toppjobber innen sitt fagfelt. Det er jeg enig i. Derfor er det rart at det ikke ser ut til å gjelde kommunikasjonsmedarbeidere og PR-byråer.

For hva kan egentlig en kommunikasjonsrådgiver bidra med? Og hva gjør PR-byråene? 

Kommunikasjonsrådgivere kan formidling og kommunikasjon. Vi er eksperter på å omsette fagspråk til allment språk. Vi forstår målgrupper og vi kan metoder for å nå dem. Vi jobber med strategi som bidrar til at virksomheter når sine mål, enten de er små eller store.

I Helse Fonna bidro kommunikasjonsavdelingen til at pasienter som møtte til time på gastroenterologisk poliklinikk, faktisk hadde tømt tarmen og dermed kunne undersøkes. Det resulterte i at behovet for replanlegging av tarmundersøkelser falt fra hele 43 prosent til 3 prosent. Det sparer både pasientene og sykehuset for tid og penger.

I bydel Stovner innså de under pandemien at informasjon på bydelens nettside og Facebook ikke nådde fram. Kommunikasjonsavdelingen måtte forstå hvordan kommunikasjon sprer seg i ulike etniske grupper blant byens befolkning. Resultatet ble blant annet et bydelstorg og lydfiler som distribueres via WhatsApp og nettverksgrupper.

I Skatteetaten bruker kommunikasjonsavdelingen media for å nå krypto-investorer med informasjon om skatteregler, og bidrar slik til skatteinntekter også fra denne type innvesteringer.

Det hender at offentlige og private virksomheter ikke har kapasitet til å utføre alle sine pålagte oppgaver. Da hyrer de inn fagfolk, enten de trenger sykepleiere i pleie- og omsorg, lærere på skoler, ingeniører i fagavdelingen eller kommunikasjonsbistand i kommunikasjonsavdelingen. PR-byråer bidrar med alt fra nettsideutvikling til strategiarbeid for å få gjennomslag politisk. 

Kommunikasjonsrådgivere med politisk erfaring er eksperter på hvordan politiske prosesser foregår og hvordan man skal jobbe for å få fram sitt budskap. 

Politisk påvirkning er en helt legitim del av vårt demokrati. Akkurat som dommere på banen trenger innsikt for å dømme korrekt trenger våre folkevalgte informasjon og kunnskap til å fatte gode beslutninger på vegne av oss alle.

PR-byråer og kommunikasjonsrådgivere bør hylles, ikke foraktes. Et moderne og velfungerende demokratisk samfunn trenger oss, både i kommunene og på Stortinget. 

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Powered by Labrador CMS