MENINGER:
Eva Sannum om Høiby-saken: Ikke alt kan eller bør kommuniseres i en tidlig fase
«Hvorfor den siktede har vært i Italia i stedet for i politiavhør, vet jeg ikke. Man trenger ikke være kommunikasjonsrådgiver for å komme fram til at det ikke tar seg spesielt godt ut», skriver Eva Sannum i dette innlegget.
Publisert
Ikke er jeg professor. Og ikke mener jeg at kronprinsparet bør snakke om vold.
Men jeg har vært litt her og der de siste dagene, blant annet i Dagsnytt 18, Klassekampen og Nettavisen, og ment et par ting om hva som er riktig av familien å gjøre. Fra et kommunikasjonsperspektiv, vel å merke.
Det er for tidlig for kongefamilien å kommentere på detaljer i saken om Marius Borg Høiby, all den tid den er under etterforskning, og den siktede ikke engang har forklart seg ferdig for politiet.
Det er lett å forstå at mange mener at familien burde si noe for å lette på trykket. Men i en så alvorlig sak er det viktig å ha all informasjon om sakens realiteter før de uttaler seg om enkelte detaljer. Ellers kan velmente, generelle kommentarer fort bite dem i halen når saken utvikler seg.
Det som ser rart ut, kan være riktig fordi de har mer informasjon og vet mer. Men det kan også være så enkelt som at familien ikke nødvendigvis vet alt. Hvem vet vel alt om sine barn? Og hvem er vel 100 prosent ærlige overfor sine foreldre?
Hvorfor den siktede har vært i Italia i stedet for i politiavhør, vet jeg ikke. Man trenger ikke være kommunikasjonsrådgiver for å komme fram til at det ikke tar seg spesielt godt ut. Men her kan det også være ting vi utenfor ikke kjenner til, og detaljer vi ikke forstår.
At den siktede selv, via sin advokat, har gått ut og kommentert saken offentlig, var heller ikke særlig klokt, selv om mange mente han burde si noe offentlig.
Ikke alt kan eller bør kommuniseres i en tidlig fase. Men det som kommuniseres må være presist og sant.
I uttalelsen og beklagelsen Høiby ga til mediene så vi hvor avgjørende ord kan være, og hvor krevende kommunikasjon kan være. Formuleringer i denne tilsynelatende velgjennomtenkte beklagelsen fikk store konsekvenser, blant annet fordi de ga inntrykk av at det var snakk om en enkelthendelse. Dette førte til eskalering av saken, både i etterforskningen og mediedekningen.
Ekskjæresten til Høiby har sagt at det nettopp er ordvalget i beklagelsen som fikk henne til å gå ut med sin historie. Og ved å offentlig kommentere detaljene i hendelsene, gir Høiby pressen det som ikke kan oppfattes som noe annet enn en aksept for at disse detaljene omtales.
Mange mener at Kongehuset har håndtert denne krisen dårlig, basert på at de ikke har sagt noe særlig ennå. Men det er etter min mening altså ikke klokt av dem å si for mye på dette tidspunktet, når saken er så uavklart. Selv om folk og medier etterlyser det.
At kronprinsen har gjort seg tilgjengelig for spørsmål fra pressen ved et par anledninger (under OL i Paris og på ONS i Stavanger) har vært klokt – selv om han ikke sier noe særlig, og henviser til Høibys advokat for spørsmål om straffesaken.
Men han har understreket sakens alvor, vist sympati for de involverte, og forsøkt å forklare at dette er en vanskelig sak for familien. Utover dette er lærebok-oppskriften å «kommunisere prosess», fram til tiden er inne for å si noe mer om sakens detaljer.
Å mene at familien f.eks. burde gå ut og ta generell avstand fra «vold i nære relasjoner» tror jeg blir feil nå, fordi det er vanskelig å unngå at det leses i direkte tilknytning til saken, og dermed blir en kommentar i en pågående etterforskning.
Det som enkelte mener er symbolsk viktig må av dem veies opp mot faren for å gjøre noe symbolsk feil. Jeg tror dessuten ikke at folk egentlig tviler på hva kronprinsparet mener – som mennesker og institusjon – om vold i nære relasjoner.
Til info: Dette er ikke en forsvarstale for kronprinsparet, men rene kommunikasjonsfaglige betraktninger.
Og husk dette: Det kan være ting du ikke vet. Ting som ikke er helt som de ser ut. Og det er domstolen som dømmer folk.
Takk for meg.
———————————————-
Dette innlegget stod først på trykk på Eva Sannums LinkedIn-profil og er seinere utvidet på forespørsel fra KOM24.
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
