Meta-betalingen er innført: Dette sier annonsørene
Norske annonsører reagerer ulikt på Metas nye betalingsløsning.
Publisert
Sist oppdatert
Forrige uke lanserte Meta sin abonnementsløsning. Den innebærer at brukerne enten kan betale for å slippe reklame, eller fortsette som før med en gratisversjon med annonser.
Flere norske aktører bruker Facebook og Instagram aktivt i sin markedsføring. Den nye betalingsmodellen innføres som følge av at Meta ikke får lov til å bruke personopplysninger til atferdsbasert markedsføring.
Vil ha alternativer
KOM24 har kontaktet flere annonsører for å høre hva de synes om Metas nyeste grep.
De fleste ønsker ikke å uttale seg.
Christian Etholm er sjef for markedsføring og kommunikasjon i jernvarehandelskejden Jernia.
Han mener det er viktig å huske på at den nye betalingsløsningen springer ut av personvern, og gjelder flere aktører enn Meta alene.
– Samtidig håper jeg, som mange andre norske annonsører, at vi raskt kan finne fullverdige alternativer som gjør Meta mindre viktig i mediemiksen framover. Som norsk merkevare skal vi ikke skjule at vi i større grad ønsker å legge igjen annonsekroner hos mediehus som har en faktisk tilknytning til Norge, og som er gode på å tenke personvern og samtykker, skriver Etholm i en e-post til KOM24.
Han legger til at det er positivt for både forbrukere og annonsører at store globale selskaper som Meta blir utfordret på persondata.
Todelt
Samtidig har Etholm en viss forståelse for det Meta nå gjør. Nordmenn bruker både Facebook og Instagram svært mye, og han synes ikke at det er rart at Meta vil ta seg betalt i utgangspunktet.
– Jeg er todelt. Vi betaler gladelig for mye annet rart i hverdagen (og får i tillegg annonser på kjøpet). Samtidig er jeg bekymret for at det lages et digitalt klasseskille, der de mer sårbare gruppene som de regelverkene for personvern langt på vei skal beskytte, vil ende opp i akkurat samme løsning som de er i nå.
– De som ikke kan betale seg ut sammenfaller ofte med nettopp mer sårbare grupper. Så er det også vanskelig å heie på en løsning hvor annonsering blir uttalt som om en byrde. Her burde Meta heller rydde i samtykker og tydelighet, og tilby et produkt til annonsører som er tuftet på en base av brukere som vet hva de har samtykket til, og som enkelt selv kan velge til og fra hva de vil dele.
For Jernia har annonsering på Metas plattformer vært viktig.
– Vi lever av salg, og lever av å hjelpe forbrukere til å gjøre det vi mener er gode valg. Da trenger vi fortsatt oppmerksomheten og konverteringen Meta gir. Enn så lenge er Meta en viktig del av totalen for å sikre at butikkene og Jernia lever, men Meta er nok den delen av mediemiksen vi ser mest kritisk på, skriver Etholm.
Kan ha betydning
Jørgen S. Aksnes er Lead MarTech og Performance Manager i Telenor Norge. Han utelukker ikke at Metas nyeste grep kan få følger for deres tilstedeværelse på plattformene.
– Det gjenstår å se hvordan de norske brukerne reagerer på denne endringen. Vi ønsker å treffe målgruppene våre der de er, og om dette påvirker atferden til målgruppene våre, så vil det påvirke vår tilstedeværelse på denne plattformen.
På spørsmål om hva han synes om selve løsningen, svarer Aksnes følgende:
– Slik vi tolker det, så kommer dette som en del av utviklingen i saken som har utspilt seg mellom Meta og det irske datatilsynet/EDPB. Dette går hovedsakelig utover brukerne av plattformen, da denne endringen kommer brått på og egentlig er en konsekvens av en pågående sak mellom andre parter.
Telenor kommer til å følge situasjonen framover tett, forsikrer han.
– Meta er en av flere viktige annonseplattformer for oss, så denne utviklingen følger vi helt klart med og utviklingen med datatilsynet følger vi naturligvis med på.
