Mener Forbrukertilsynet ikke er strenge nok mot grønnvasking

(Arendal): – Grønnvasking er ikke shaming, det er lovbrudd, sa Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Hun påpekte at midt i skjæringspunktet mellom naturkrisen og klimakrisen ligger overforbruket. Ifølge Riise har store selskaper forstått at bærekraft selger, og de utnytter dette aktivt i sin markedsføring. 

– Hvert år bombarderes vi av reklame som oppfordrer oss til å kjøpe, bruke og kaste. Store selskaper har innsett at bærekraft er noe de fleste er opptatt av, og det kan de tjene penger på. Dessverre ser vi at dette kynisk brukes til grønnvasking. 

Savner avskrekkende bøter

Tidligere i år anmeldte organisasjonen SAS for grønnvasking, etter at flyselskapet lanserte et program som gir deg status som «Conscious Traveller» gjennom en titrinns stige.

– Veldig ofte ser vi at grønnvasking er en del av en større strategi for å unngå reell omstilling. Dette skaper et strukturelt problem som motarbeider overgangen til et bærekraftig samfunn. 

Riise refererte til tall fra Opinion som viser at omtrent halvparten av oss ser etter sertifiseringer eller merker for informasjon om produkter er bærekraftige. 

En fjerdedel legger stor vekt på at det de kjøper, skal være produsert på en bærekraftig måte. Likevel synes bare 12 prosent at det er lett å finne informasjon om hvor bærekraftige ulike selskaper og deres produkter faktisk er.

– Mangel på informasjon er én ting, men aktiv desinformasjon som villeder forbrukerne til å tro at noe er snillere mot planeten enn det egentlig er, er et enda større problem. 

Riise mener at Forbrukertilsynet, som håndhever markedsføringsloven, mangler effektive sanksjonsmuligheter.

– Regelverket må strammes inn, og fallhøyden må være større for bedrifter som gjentatte ganger driver med grønnvasking.

– Vi ønsker at Norge skal innføre bøter på en ambisiøs og avskrekkende måte.

– Det skal svi

Tonje Drevland, underdirektør i tilsynsavdelingen i Forbrukertilsynet, avviser påstandene fra Riise.

– Det stemmer ikke at sanksjonsmulighetene våre ikke er effektive nok. Vi kan ilegge bøter på opptil 25 millioner kroner, eller en fjerdedel av selskapets årlige omsetning. 

Drevland mener at dagens regelverk er mer enn tilstrekkelig. Det forbyr grønnvasking og er «superstrengt».

– Men veldig få forstår det og klarer å implementere det, la hun til, men bemerket at mange selskaper likevel endrer markedsføringen umiddelbart etter at Forbrukertilsynet tar kontakt.

– Vi må gi folk en sjanse til å rette opp før vi kan gå til det skrittet å straffe dem.

Hun påpekte videre at årsaken til at flere saker ikke resulterer i sanksjoner, er at slike saker er ressurskrevende.

Ordstyrer Knut Skeie Solberg brøt inn og påpekte at det må nå være noe galt med systemet hvis det er for ressurskrevende å sanksjonere.

Drevland understreket at EU nå er i ferd med å stille mye strengere krav til hva som kan kommuniseres som grønt og bærekraftig, noe som vil gjøre det enklere å håndheve regelverket og faktisk ilegge sanksjoner.

– «Green claims directive» skal hindre selskaper i å komme med villedende påstander. Da blir det forbudt å bruke ord som «miljøvennlig» eller «grønn» uten offisielt anerkjente miljømerker – som Svanemerket.

Riise skjøt inn og uttrykte at det ikke er tilstrekkelig å vente på EU-regelverket.

– Det skal svi og fare med løgn. Det skal ikke lønne seg med grønnvasking, avsluttet hun. 

Til tross for uenigheten om hvorvidt dagens regelverk er tilstrekkelig, er både Riise og Drevland enige om at grønnvasking må tas på alvor og at det er nødvendig med strengere håndheving.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no

Rema-Reitan fikk knallhard bærekraftskritikk – Dette svarte han