Bransjetopp reagerer sterkt på rapport om offentlig kommunikasjonsbruk
– Det er åpenbart at når du ser på områder som staten ikke lykkes på, så vil det være et stort innslag av manglende eller for dårlig kommunikasjon.
Publisert
Sist oppdatert
– I kjølvannet av debatten og utestengingen av PR-bransjen så er det viktig at vi vet hvilke tall vi diskuterer. Så om rådgivningen er en liten del av de 182 millionene, så er det viktig å få rede på.
Det sier Martin Apenes, seniorrådgiver og partner i WergelandApenes til KOM24.
Han reagerer på tallbruken til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) som denne uken la fram tall som viste hvor mange som jobbet med kommunikasjon i Staten.
– Hva vil de?
Oversikten viste at det var nesten 2000 kommunikasjonsansatte og at veksten hadde vært minimal i sammenlignbare direktorat og departement.
Men det Apenes reagerer på er setningen der man skriver at Staten brukte 182 millioner kroner på innkjøp av kommunikasjonstjenester i 2021, uten at tallene er delt opp på en måte som gjør at man får innsyn i de og kan sortere dem på ulike poster.
– Vi som jobber med mange forskjellige kanaler er vant til å skille mellom ren rådgivning, idéutvikling og det som går på produksjon. Alle som har kjørt en kampanje vet at det å kjøpe annonseplass er den store kostnaden, mens utvikling er den beskjedne kostnaden, så jeg ble litt nysgjerrig på hva direktoratet vil, sier Apenes, som selv er tidligere kommunikasjonssjef i Arbeidsdepartementet og Venstre-politiker.
Han mener at så lenge alt ligger i den samme potten er det umulig å ha en god debatt, da det da vil se ut som om kommunikasjonstjenester alltid vil ha et visst volum som er egnet til å misforstå.
– Og da er det en skinndebatt, mener han.
Siden 2021 har regjeringa med finansminister Trygve Slagsvold Vedum i front jobbet for å kutte det offentliges bruk av PR-tjenester.
Skapes et inntrykk
I regjeringsplattformen står det at staten skal kutte i konsulentbruk ved å utvide egen kompetanse, og at statlige virksomheters kjøp av tjenester skal kraftig reduseres. Utover informasjons- og holdningskampanjer skal slike tjenester som hovedregel ikke benyttes.
I regjeringes første statsbudsjett ble det lagt fram et kutt på 40 millioner kroner i kjøp av PR-tjenester.
Samtidig peker han på at rapporten fra DFØ som viser at det i sammenlignbare departement og direktorat bare har hatt en økning på rundt 40 kommunikatører siden 2016 viser at regjeringen ikke har fulgt opp eksterne kutt med intern vekst i ressurser.
Samtidig hevder han at det er en frykt for å kjøpe tjenester hos statlige aktører for man er redd for kutt i budsjettene.
Apenes sier at slik de leser regjeringa så skal man insource tjenester man åpenbart mener man ikke bør kjøpe.
– Det er umulig å insource annonseplass i Dagbladet eller distribusjon av valgkort eller TV-reklametid. Dermed så skapes det et inntrykk av at staten er en storkjøper av konsulenttjenester, noe jeg tror ikke stemmer, sier han.
– Hva er konsekvensen for bransjen når DFØ legger fram tallene på denne måten?
– Jeg tenker mest på konsekvensene for staten jeg, for da blåser man opp tall som gjør at man blir enda mer engstelig for å kjøpe tjenester, produksjon og visninger som det er behov for, sier han.
Han eksemplifiserer det hele ved å peke på at det er flere områder som regjeringen og statsapparatet ikke lykkes på.
– Det er åpenbart at når du ser på områder som staten ikke lykkes på, så vil det være et stort innslag av manglende eller for dårlig kommunikasjon, mener han.
Apenes mener at både innbyggere og næringsliv går glipp av muligheten til å ta informerte valg når regjeringen kutter på kommunikasjonsbruken og bruker kommunikasjonen rundt de stigende kostnadene som renter og strømpriser som et eksempel.
– Ikke spesielt vellyket
– Den har ikke vært spesielt vellykket. Folk forstår ikke sammenhengene. Det foreller en historie om at man ikke anerkjenner god kommunikasjon og det som et virkemiddel. og viss man da tror at man kjøper konsulenttjenester, mens man egentlig kjøper reklameplass på TV 2, så det ikke mulig å fortsette det ordskiftet om hvordan man kommuniserer da, mener han.
Martin Apenes mener at det hjelper ikke å skape politikk som ikke kommuniseres.
– Bedre kommunikasjon rundt det hadde gitt bedre forståelse av regjeringas virkemiddel. I stedet får du situasjonen hvor regjeringa klager på at folket ikke forstår hvor flinke de er til å skape løsninger og som føler seg misforstått, i stedet for å tenke at nå har vi en kjempe kommunikasjonsutfordring.
Han mener at man ikke ser på kommunikasjon som et virkemiddel for å få til det samfunnet man ønsker er jo veldig rart.
– Og den rapporten understreker at man ikke er interessert i kunnskap, man vil heller dokumentere at en bransje man forakter blir brukt for mye.
Apenes har vært i kontakt med DFØ men fikk ikke de svarene han ønsket seg.
– Jeg ble litt nysgjerrig på hva direktoratet vil i kjølvannet av debatten om utestengingen av PR-bransjen, for det er viktig at vi vet hvilke tall vi diskuterer. Så om rådgivningen er en liten del av de 180, så er det viktig å få rede på, sier han.
Svarene han fikk er han ikke fornøyd med.
– Jeg opplevde å få bekrefta at alt som har med kommunikasjon ligger i den samme pengebingen da. Og hvordan skal man da kunne ha en debatt?, spør han.
Dette sier DFØ
KOM24 har også vært i kontakt med DFØ og har fått et svar på e-post fra dem som pressevakten skriver at kan siteres divisjonsdirektør Hilde Nakken.
– Formålet med denne undersøkelsen var først og fremst å vise hvor mange som jobber med kommunikasjon i staten og hvor store utgifter staten bruker på kommunikasjon. Måten datainnsamlingen er gjennomført på gjør at vi ikke kan skille ut hva som handler om utgifter til rådgivning og hva som handler om utgifter til annonsering, slik Martin Apenes etterlyser. Det undersøkelsen kan si på dette området er at 1,5 prosent av de totale konsulentutgiftene i staten går til kommunikasjonstjenester.
