Slik jobber de flinkeste lobbyistene
Ketil Raknes: – Politikerne forstår ikke alltid i hvilke grad de blir påvirket.
Publisert
– Politikere liker best de proffe lobbyistene for de sløser minst med tiden deres og vet hva de vil.
Det sier Ketil Raknes, leder av Institutt for kommunikasjon ved Høgskolen Kristiania. Han har forsket på lobbyisme mot energi- og miljøkomiteen på Stortinget og var mandag på Kommunikasjonsforeningens Kommunikasjonsdag for å snakke om hva han har funnet ut.
Og det er rett og slett det at du må ha politisk kompetanse.
– Hvem er benkefyll?
– Skal du få politikernes oppmerksomhet eller framstå som interessant er det de etterspør mest politisk ekspertise. Du må ha kompetanse. Om du kan komme inn med masse forskningsdokumentert kunnskap og til og med kan hjelpe partiet å sette dagsorden så settes det pris på, sier Raknes.
Problemet med det er at politiske eksperter er ganske dyrt og mange har ikke råd til å ansette det. Her sier han at særlig oljebransjen er i en klasse for seg selv da de har ansatt en rekke slike eksperter.
Men lobbyistene er også ute etter politisk etterretning. De vil vite hva som skjer internt i partiene, hvem som er venner med hvem.
Informasjon som ikke er lett tilgjengelig, men som er svært verdifull informasjon.
– Lobbyistene prøver å finne ut hvem som har påvirkningskraft og hvem er benkefyll, sier han.
Han forteller en historie om en politiker som har gått på Statkrafts Kraftskole tre ganger uten å helt skjønne temaet.
– Han har man gitt opp som lobbyprosjekt, sier Raknes til humring fra salen.
Raknes sier at en god lobbyist er en som er god på de mykere dimensjonene. Han peker på at de legger vekt på å være ærlige og at de ikke forer politikerne med feilinformasjon.
Raknes sier at det er like alvorlig som for en journalist å feilsitere kilden og at det kan ødelegge en relasjon for all framtid.
Mainstream hverdagslobbyisme
Det er og viktig for en god lobbyist å framstå som om de er interessert i å lytte på kritikerne sine og peker på at oljebransjen er svært flink til det. I tillegg er det viktig å bygge allianser, gjerne med noen som er ulik deg selv. Der drar han fram Zero som svært flinke på temaet.
Han sier og at lobbyistene bruker mye tid på å være hyggelige med og snakke pent om politikerne.
– Det er ingen andre gruppe i samfunnet som snakker så pent om politikerne som de som skal påvirke dem, sier han.
Han peker på at mainstream hverdagslobbyisme handler om å bygge relasjoner til dem du skal påvirke.
– Og det er vanskelig å gjøre det når du kjefter på de hele tiden, peker han på.
Derfor bruker også lobbyistene mye tid på å holde politikerne varme og sender dem SMS og skryter av innsatsen deres på en debatt eller lignende.
– De vet det kan være tøft å ikke få anerkjennelse for jobben man gjør. Den mest effektive måten å skape en relasjon på er å anerkjenne. Dette vet lobbyister veldig godt, sier han.
– Idealet er å bli den hjelpsomme vennen eller den betrodde rådgiveren som politikeren vender seg til for hjelp og støtte, sier han.
100 meldinger med dritt
Så der alle andre kjefter gir lobbyistene ofte ros og komplimenter.
Men når Raknes i forskningen sin spurte politikerne om hvorfor de trodde lobbyistene sendte disse meldingene var svaret klart:
– Når du får 100 meld med dritt hver dag, da betyr den ene positive meldingen litt likevel, sier han.
Raknes sier at det er helt fint at noen bruker den strategien. Men hva er problemet?
– Antallet medlemmer en organisasjon har, har ikke noe å si, men hvor mange politisk ansatte du har og budsjett om hvor stort gjennomslag du får, mener Raknes.
Han mener dette peker på den skjulte makten lobbyistene har.
– Politikerne liker best de proffe lobbyistene for de sløser minst med tiden deres og vet hva de vil. Det gjelder i alle partier. For politikerne har sinnssykt dårlig tid og de orker ikke å bruke den på folk som bruker den tiden på feil måte. Men politikerne forstår ikke alltid i hvilke grad de blir påvirket, sier Raknes.
– Nødvendig med lobbyregister
Han mener at den ressursmessige ulikheten gir en retorisk ulikhet.
– Proffene gir ros og har attraktive løsningsforslag, mens amatørene kjefter og skriker, bildelegger han det.
Derfor mener han og at lobbyismens skjulte makt utgjør et demokratisk problem.
– Et lobbyregister er helt nødvendig for å sikre dem kontroll og åpenhet.
