Slik endret Gjensidige sponsorstrategien sin
En gutt som hadde planer om å ta livet sitt ble reddet av Gjensidiges festivalsatsing. Nå introduserer de Pusterommet på flere arenaer.
Publisert
(Magnus Barfot, Bergen):– Det å være med å bidra til at vi har reddet et menneskeliv, det betyr alt i livet. Da betyr det ikke noe at vi har brukt masse penger på å skape sponsoreffekter.
Det sier sponsorsjef i Gjensidige, Stian Grøstad.
Han var torsdag i Bergen for å snakke om hvordan forsikringsgiganten tenker rundt sponsoratene sine på Salgs- og reklameforeningen i Bergens arrangement BX24.
– Da får vi mer igjen for investeringene
Han drog linjene tilbake til pandemien da de reviderte sponsorstraegien sin. De valgte å ikke fornye enkelte avtaler som ikke ga nok tilbake for investeringene, og de inngikk nye samarbeid som passet inn i ny strategi.
Som en konsekvens av det sitter de igjen med fem sponsorater i Norge.
Til sammenligning hadde de nærmere 100 avtaler av ulik størrelse for 20-25 år siden.
– Da blir det vanskelig å følge opp, vi klarer ikke å gi de vi samarbeider med nok oppmerksomhet og det er vanskelig å få noe ut av det, sier han om hvordan det er å ha for mange sponsorater.
Grøstad sier at om man sprer investeringene på færre objekter – med flere rettigheter per objekt - blir det lettere å følge opp på en god måte og gjøre et godt stykke arbeid.
– Da vil vi og få igjen for investeringene våre, og det er enklere å nå målsetningene vi har med de ulike sponsoravtalene, sier han.
Det som er viktig for dem er å ha samarbeidsavtaler som gir god synlighet, partnerne bør ha sterke profiler som kan benyttes internt og eksternt, det må muliggjøres å gjennomføre bredde- og samfunnsprosjekter, samt åpnes for kampanjemuligheter for å styrke merkevare eller øke salg.
– Sponsing handler om følelser, og som et stort selskap med kunder og ansatte over hele Norge så har vi landet på en strategi der vi sponser store objekter med et nasjonalt nedslagsfelt, forteller han.
De ønsker også å samarbeide med aktører de ønsker å bli assosiert med og som har godt omdømme.
– Vi selger forsikringer på vårt gode omdømme, da må vi ha samarbeidspartnere som og har et godt omdømme, peker han på.
De som får sponsorpenger fra Gjensidige er Håndballforbundet, Fotballforbundet og Friidrettsforbundet fra idretten. I tillegg er det organisasjonen MOT og ungdomsfestivalen Palmesus.
Tanken deres er også å ha avtaler som overlapper tidsmessig, slik at de får oppmerksomhet og synlighet gjennom hele året.
Selskapet har etablert konseptet «Gjensidige gir tilbake», hvor de benytter samarbeidspartnerne sine for å gi noe tilbake til noen i samfunnet som trenger positiv opplevelse eller oppmerksomhet.
De vil og nå de unge, der kommer deres samarbeid med Palmesus inn.
– Ingen generasjon er mer sårbar og utsatt for psykiske utfordringer enn Gen Z, og derfor må vi ha et sterkt fokus på å forebygge mental uhelse. Som forsikringsselskap har vi sett en økning i mentale skader de senere årene, og som en skadeforebyggende aktør er det også viktig med et økt fokus her, forteller han.
Sammen med Palmesus har de lansert konseptet Pusterommet, der unge festivaldeltakere under helsefaglig tilsyn kunne få en time-out og tid med profesjonelle samtalepartnere.
– Meningsfylt
For da var det en ung mann som kom innom for å snakke og endte opp med å bli sittende der i fire timer. Underveis kom det fram at han hadde bestemt seg for å ta livet sitt under festivalen. Men nå ville han leve videre.
– Føles det som om det du gjør har en mening når du hører sånne historier?
– Det er det det gjør. Det blir meningsfylt, det å se at man kan glede noen, om det er gjennom et breddeprosjekt for barn eller å hjelpe folk som trenger det, sier han.
Som en konsekvens av det lanserte Gjensidige også en kampanje med enkle dramatiseringer av hverdagslige ting som blir umulige å bruke hvis man sliter med mentale utfordringer til årets festival.
Nå har de og utvidet satsinga og har nå også integrert Pusterom på flere arenaer, blant annet på en håndballskole for unge.
– Tenker dere kommersielt rundt slike konsept?
– Nei, det gjør vi ikke. Vi holder produkter og tjenester langt unna. Selvfølgelig er vi opptatt av at vi skal være avsender av noe som er positivt, men vi tenker ikke kommersielt i den forstand, sier han og sier at det dreier seg om å ta et samfunnsansvar.
– Så det er ikke merkevarebygging?
– Jeg skal være så ærlig å si at jeg håper at noen synes det er positivt at vi vil være gjøre noe godt, men det er ikke det som er hovedintensjonen bak det. Vi vil være med og bidra. Vi ser at antall mentale skader går opp. Det er et faktum at mange unge sliter mentalt, og da kan vi ta samfunnsansvar og være med og bidra til at flere får det bedre, sier han.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
