– Velgere stemmer ikke på kommunikasjon

– Arbeiderpartiet kunne sikkert sagt at de er i krise, for å erkjenne situasjonen etter valget. Etter et skuffende valgresultat sier ofte partier at kommunikasjonen ikke funka, og at de må bli bedre til å få ut budskapet sitt. Men velgere stemmer ikke på kommunikasjon.

Det sier valgforsker og statsviter, Svein Tore Marthinsen, til KOM24.

Arbeiderpartiet fikk bare 21,6 prosent av stemmene på landsbasis i lokalvalget for to uker siden. Høyre ble Norges største parti, med 25,9 prosent av stemmene.

Krise?

For første gang nå nesten 100 år ble ikke Ap største parti. Under landsstyremøtet mandag sa partileder og statsminister Jonas Gahr Støre følgende:

– Jeg forstår at mange kaller dette en krise. Jeg erkjenner også at dette er alvorlig.

Marthinsen sier at partiets utvikling over tid har gått feil retning.

– Man trenger ikke bruke ordet krise. Men jeg vil kalle det en valgfiasko og en alvorlig situasjon. Samtidig er det ikke noe nytt, da Ap har hatt en nedgående trend lenge. Valgene i 2019 og 2021 ga partiet mye makt, men de ble på mange måter reddet av sine samarbeidspartnere begge gangene.

Støre fikk nylig bred støtte i eget parti til å fortsette som partileder. Marthinsen tror dette henger sammen med at han vegrer seg fra å bruke ordet krise.

– Hvis han sier at det er en krise, peker han først og fremst på seg selv som øverste leder. Han er ansvarlig for det han eventuelt kaller en krise. Da får de kanskje en ny lederdebatt, og Støre er nok ikke interessert i en ny runde med det.

Overvurderer kommunikasjon

Ap tapte blant annet valget i store byer som Oslo, Bergen og Stavanger.

Valgforskeren tror partiet lurer seg selv dersom de tror at dårlige resultater først og fremst kommer av dårlig kommunikasjon.

– Kommunikasjon er viktig, men ikke avgjørende i seg selv. Politikere skylder ofte på dårlig kommunikasjonsarbeid, men veldig sjeldent på politikken i seg selv. Det som kommuniseres har liten effekt hvis de gode politiske løsningene som folk vil ha ikke ligger til grunn, sier Marthinsen.

– En slags diagnose

Karl-Fredrik Tangen er førstelektor ved Høyskolen Kristiania og omdømme-ekspert.

Han mener krise-begrepet først og fremst er noe som pressen ønsker å bruke.

– Det virker som om pressen vil ha den dramaturgien som ordet krise gir. Du hadde jo Ap-ordføreren i Vadsø, som fikk mye oppmerksomhet fordi hun sa at de er i krise.

Likevel forstår Tangen godt at Støre ikke vil si det samme.

– Krise er en salgs diagnose eller sykdom. Og hvis partiet har en sykdom, er det noe galt med det du må fikse. Jeg tror dette særlig dreier seg om at de ikke har lyst til å skrifte ut folk.

«Vanlige folk»

Også Tangen tror nedgangen til Arbeiderpartiet i første omgang handler om politikk og at nordmenn har fått en ny hverdag med dårligere råd og prisøkning.

– Jeg har ingen enkel løsning. Men jeg tror at partiet leter etter et språk som er overfladisk, og som ikke blir tatt over i substans. «Vanlige folks tur» var fint, fordi det resonnerte hos velgerne som at ting skulle bli som før. Men så merket folk egentlig ingenting av dette i sin hverdag.

Ap gikk ned 3,2 prosentpoeng fra forrige lokalvalg i 2019. Så sent som i 2015 var de helt oppe på 33 prosent av stemmene, også da med Støre som leder.

– Jeg lurer på om de har rota seg litt bort i logikken som ligger under begrepet omdømme, sier Tangen.

– De tror at det først og fremst dreier seg om å bli likt eller ikke likt, uavhengig av det de faktisk gjør. Det å skylde på krigen i Ukraina for at folk her i Norge har fått mindre å rutte med, går ikke gjennom.

– Åpenbart for dårlig

Kommunikasjonssjef i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, Jarle Roheim Håkonsen, skriver i en e-post til KOM24 at de ikke forsøker å bortforklare seg.

– Diskusjonen om det er politikken eller kommunikasjonen det kommer mest an på, er for så vidt interessant, om enn noe gammel og utdatert. Poenget er at vi må snakke troverdig om problemene folk føler, og ha løsninger folk tror på.

– Det prøver vi så godt vi kan i Ap, men ved dette valget klarte vi det åpenbart for dårlig. Men det går heller ikke an å vurdere dette lokalvalget uten å snakke om den største samfunnsendringen den siste tida, at alt folk trenger blir dyrere. Det bestemmes i liten grad av politkerne, men de som styrer opplever synkende tillit. Dette er ingen bortforklaring, og heller ikke hele forklaringen på Aps dårlige valg, skriver Håkonsen. 

Ekspert om Høyres strategi: – Høyst uvanlig i norsk politikk