Ole Janzso tror at det snart er slutt på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn
– Det er på tide, synes jeg.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Når det gjelder lønn er det en feil i algoritmen i hodet på de aller fleste ledere i vår bransje, og den feilen fører til ulikhet mellom lønn for menn og kvinner. I vår bransje er det like mange kvinner som menn på scenen, og det er jevn kjønnsfordeling når det gjelder premiering av arbeid, sier Ole Janzso.
Han er partner i Teft, som i oktober sendte ut bransjeundersøkelsen til 1400 personer.
På torsdag la han fram noen av funnene på INMA 8 Minutes of Digital Marketing.
– Vi stilte spørsmålet om hvor mye folk tjener. Og i undersøkelsen får vi rene tall for pengene.
Aldersgruppen han opererer med i de neste eksemplene er fra 35 år til 39.
– Ser vi nærmere på grafiske designere finner vi ut at menn i gjennomsnittet tjener 680 000 kroner, og kvinner tjener i gjennomsnitt 608 000. Begge jobber fulltid og gjør den samme jobben. Det er ingen forskjell på de to menneskene, likevel tjener de ikke likt for å utføre den samme jobben.
Dette kommer fram i bransjeundersøkelsen og er gjennomsnittslønnen på tvers av byråer og annonsører.
– Hvis vi går til annonsører, for vi kan jo tenke at de er bedre organisert enn byråene, men i stillingen som Performance Specialist hos en annonsør tjener menn i gjennomsnittet 810 000 kroner, mens kvinner i gjennomsnitt tjener 733 000 for akkurat samme jobben, så det kan man ikke påstå.
Fra hestehode til hestelengde
Grunnen til at det er akkurat denne aldersgruppen som brukes i eksemplene er fordi det skjer et lite strekk i feltet, forteller Janzso.
– I denne gruppen ligger menn ofte et hestehode foran kvinnene, og den forskjellen utvikler seg etter hvert som man blir eldre. Mellom 40 og 50 årene blir dette hestehodet ofte til en hel hestelengde. Men dette er ikke konsekvent.
Ser man på mellomledere i byråene tjener menn i gjennomsnitt 807 000 kroner sammenlignet med kvinner som tjener 804 000 i gjennomsnitt.
– Er dette fordi kvinner er dårligere til å be om lønn? Ifølge Harvard business Review som har levert flere rapporter på forskning kommer det fram at kvinner ikke er dårligere til å be om lønnsforhandlinger, de får det bare rett og slett ikke.
Teft spør videre om du det siste året tatt initiativ til lønnsforhandlinger.
Det viser seg at 46 prosent av kvinnene svarte positivt til dette, og for menn lå denne andelen på 40 prosent.
– Det tyder på at kvinner faktisk er bedre til å be om høyere lønnsforhandlinger, men at de ikke får betalt for den innsatsen.
Kvinner vil bytte jobb
Andelen respondenter som er toppledere ligger på 13,9 prosent menn og 7,4 prosent kvinner. Blant mellomledere finner vi 33,10 prosent menn og 26 prosent kvinner.
– Jeg antar at disse kvinnene også påvirker lønnen, så dette er ikke en forklaring i seg selv. Og en ting man skal merke seg, og det er at det blir stadig flere kvinnelige ledere i vår bransje, men det påvirker likevel ikke ujevnhetene i lønn. Konsekvensen av dette, og som sannsynligvis påvirker det neste spørsmålet om hvor mange som ønsker å bytte jobb.
Der svarer 26 prosent menn at det er veldig sannsynlig at de vil bytte jobb i løpet av de neste 12 månedene.
– Og det er 33 prosent av kvinnene, altså 25 prosent flere kvinner som svarer det samme. Dette er historiske tall som gjentar seg år etter år. Flere kvinner går rundt med planer om å bytte jobb. Vi kan jo spekulere i om det er fordi de ikke føler seg like verdsatt.
Kommer med utfordring
Lønn spiller en rolle i ansettelsesprosesser og når man skal forhandle i en eksisterende jobb.
– Men ved ansettelser har vi lyst til å komme med et ellevilt forslag. Veldig ofte vet man hva man har tenkt til å betale den man skal ansette, hvorfor forteller man ikke det når man starter prosessen?
Janzso mener arbeidsgiver bør oppgi lønn og hva slags kompetanse man må ha for å være en aktuell kandidat.
– Dette utfordrer jeg bransjen til å prøve.
Han mener det er svært få negative sider ved å gjøre det på den måten, og at dette praktiseres ofte i modne markeder.
– Man skal heller ikke lete lenge i internasjonale stillingsannonser for å finne ut at det oppgis en nøyaktig definert lønn for de aller fleste rollene, spesielt i vår bransje.
Skjevheter oppstår igjen
I tillegg til lønn nevner han også årlige lønnsforhandlinger for å beholde folk i jobben, og sier med sikkerhet lønnskostnadene i bransjen øker mellom fire og sju prosent hvert år.
For å jevne ut lønnsforskjellen mellom menn og kvinner som har den samme jobben, forslår han å lage statistikk ut av tallene.
– Da vil man kanskje bidra til rettferdighet. Og gjennom å lage gode kpi-er som måles og dokumenteres – tåler dette dagens lys. Om dette kommuniseres til de ansatte at man ønsker å prioritere rettferdig lønn, tror jeg hjertet, fornuften og etikken blant de ansatte lander på at dette er riktig. Det er ingen grunn til at det skal deles ut mindre lønn til kvinner som gjør den samme jobben som menn.
Og skal man lykkes med å jevne ut ulikhetene for mer likhet, er man nødt for å lage en struktur og følge opp.
– For skjevheter oppstår igjen.
Men Janzso tror ikke vi er langt unna lik lønn for lik jobb.
– Jeg vil tippe 2023 er året vi er klare til å se at denne forskjellen er borte – for det er på tide synes jeg.
