Bli med på innsiden av pressemøtet: – Jeg mistenker at dette er en sak vi kunne svart ut bedre
KOM24 ble med på pressemøtet i Miljødirektoratets kommunikasjonsavdeling.
Publisert
Sist oppdatert
(Trondheim): – Det er ikke så mye som skjer akkurat nå, er det noe vi kan hive oss rundt på?
– Hva har vi av statistikk på blyammunisjon på skytebaner? Det er en journalist som lurer på det.
– Jeg mistenker at dette er en sak vi kunne svart ut bedre. Men akkurat nå er det litt uoversiktlig.
Sitatene er fra Miljødirektoratets pressemøte. Vanligvis er de fem til seks ansatte fra kommunikasjonsavdelingen i møtet, men denne torsdagen er de bare tre.
For seniorrådgiver Dag Stian Husby og kollegene er dette en viktig anledning til å gå gjennom saker i mediene og snakke om hvordan de får kommunisert best mulig.
«Komme på trykk»
– Vi velger ut de sakene vi mener har nyhetsverdi, og synes at vi stort sett møter interesserte redaksjoner. Noen ganger må vi være litt kreative, men ofte er det ganske åpenbare nyhetspoeng, sier Husby til KOM24.
Når man snakker på vegne av et direktorat, er det også viktig at det de kommer med er riktig.
– Vi er en ganske faglig tung organisasjon. Vi ønsker å være en ettertraktet kilde, noe som også krever at vi vender oss ut og spør hva som er relevant for folk. Og hvordan vi kan formidle fakta på en forståelig måte.
De er totalt 18 ansatte på kommunikasjon i direktoratet. åtte av disse sitter i Oslo, syv i Trondheim og tre i Svolvær.
For å oppnå dette har de laget det de kaller «kommunikasjonslista». Den fungerer som et planleggingsverktøy, som også topplederne går gjennom.
Lista skal være en mest mulig uttømmende oversikt over kommende kommunikasjonsbehov, enten det er snakk om en ny rapport, et interessevekkende vedtak eller en regelendring som gir konsekvenser for brukerne.
Husby mener det er avgjørende at de gjør en helhetlig vurdering av hvilke saker som skal prioriteres og hvilke kanaler og tiltak som skal benyttes.
– Vi har noen mål, blant annet at vi skal bidra til et godt offentlig ordskifte på miljøsiden, og at vi skal være en synlig og ettertraktet kilde på miljø- og naturkunnskap. Når vi jobber så helhetlig som vi gjør, får vi det til, sier han.
En kanal som nesten alltid er viktig å prioritere er direktoratets egne nettsider.
– Hvis vi for eksempel får et nytt regelverk på et område kan det være like viktig å sørge for at vi har god veiledning på nettsidene slik at vi får god pressedekning. Gode nettsider er alfa og omega – det hjelper lite at folk har fått med seg at det finnes regler for ferdsel i et verneområde hvis de ikke finner disse reglene når de søker på nett.
Fakta mot fleip
Miljø, klima og natur er saker som mange har meninger om. I sosiale medier og andre steder er det overflod av opplysninger. Noen er riktige, andre er riv ruskende feil.
Dag Stian Husby startet i det gamle Direktoratet for naturforvaltning i 2010, som ble til Miljødirektoratet to år senere.
Han mener de mer enn noen gang er prisgitt tillit i befolkningen.
– Volumet og interessen rundt miljøsaken er blitt større. Det var viktig før også, men nå ser vi at tilliten til det offentlige og vitenskapen er under press.
En viktig del av jobben går ut på å tilpasse budskapet, slik at de bruker riktig kanal til riktig sak.
Det å «nå ungt» er det ofte mye snakk om. Her tror Husby at de bare delvis lykkes i dag.
Flere rapporter har den siste tiden vist at klimaengasjementet blant unge går ned.
– Hvis vi definerer de unge som 30-åringer, er vi nok ganske gode. Snakker man om 18-åringene, er vi ikke helt sikre. Vi må hele tiden være adaptiv i måten vi jobber på, og prøve så godt vi kan.
Miljødirektoratet var blant de første offentlige aktørene som prøvde seg på TikTok, ifølge Husby. Etter en stund fant de derimot ut at det ikke var så hensiktsmessig som de trodde.
– Grunnen til at vi la ned TikTok-satsingen var delvis personvern, men også at det var krevende å vedlikeholde og drive med det over tid. De store mediehusene er der også, og vi ser at vi har bedre effekt av å selge inn saker der. Vi kan for eksempel tipse VG, og si at vi tror denne egner seg godt på TikTok.
Ørneangrep
På pressemøtet går de også gjennom hvilke saker som har fått mest oppmerksomhet den siste tiden.
Datoen er 19. september, og det er bare halvannen uke siden en ett år gammel jente ble angrepet av en ørn i Trøndelag.
Rundt samme tid ble det også meldt om flere angrep fra ørn, og flere stusset over årsaken. Etter en stund kunne derimot direktoratet fastslå at det var snakk om samme ørn.
– På ørnesaken på nettsiden har vi hatt enormt med sidevisninger, sier Husby på møtet.
– Vi fant ikke noen god inngang i sosiale medier. Hva skal man si? Ørn er ikke farlig. Samtidig vil vi jo ikke avdramatisere at folk blir angrepet, legger han til.
De lander på at de vil forsøke å komme med litt mer generell info om ørn, og hvordan de vanligvis oppfører seg.
– Det kan nok følges opp mer, blir de enige om.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
