Cato Husabø Fossen om pressetrykket i Aksjesaken: – Kan bli lett nevrotisk av mindre
Snakker ut om den turbulente tiden etter at de vant valget og om hvordan de skal vinne Stortingsvalget i 2025.
Publisert
Sist oppdatert
– Det var kanskje den mest hektiske perioden som har vært i løpet av de årene jeg har vært her. Det var ekstremt krevende. Antallet mediehenvendelser hver dag, på det verste der, var helt spinnvilt. Noe helt annet enn hva vi er vant til.
Det sier Høyres kommunikasjonssjef, Cato Husabø Fossen, til KOM24.
Slik traff aksjesaken
Han snakker om det ville året han har lagt bak seg i Høyres kommunikasjonsavdeling og de skal legge ut på et nytt år, som og kan bli ganske vilt. Høyre er per i dag landets største parti og har en god sjanse til å vinne tilbake regjeringsmakten i 2025, om ting fortsetter som i dag.
Men la oss spole tiden tilbake ett års tid.
Da satt Høyre og detaljplanla det som ble en svært så vellykket valgkamp, som førte til at de tok makten i en rekke norske kommuner og ble det største partiet i Norge på over 100 år.
– Det er vanskelig å beskrive den følelsen, egentlig, etter å ha lagt ned så mye arbeid i noe. Vi begynte jo planleggingsarbeidet et år før, så når det kulminerer i at det har gått bra, så er det fantastisk. Og så kom jo aksjesaken. Så til de grader. Veldig rett etter valget, sier han.
Aksjesaken handler om at Sindre Finnes, Høyre-leder Erna Solbergs ektemann har drevet med omfattende aksjehandel i årene 2013 til 2021, samtidig som Solberg var statsminister. Han gjennomførte over 3600 kjøp av aksjer.
Medietrykket på Høyre var enormt. På det heftigste kom det 40–50 nye henvendelser daglig. Gjerne flere fra det samme mediehuset også.
– Vi var jo opptatt av at Erna skulle få noen dager til å på en måte finne ut av dette sammen med familien sin. For i tillegg til å være en politisk skandale, hadde denne saken en privat og personlig dimensjon som gjorde det særdeles krevende. For henne og for Sindre. Som gjorde at vi tok et aktivt valg om å skjerme henne i noen dager etter pressekonferansen 15. september, sier Husabø Fossen.
Erna Solberg ble skjermet helt til hun kom tilbake og gjennomførte 17 intervjuer på en dag.
– Men i det tidsrommet mellom der, og i de første par vekene etter maratonintervjudagen, så var pågangen helt ellevill, sier han.
Husabø Fossen sier at stor pågang og stress kan jo være gøy og at en kan få et kick av det.
– Men i dette tilfellet her, det er en veldig vanskelig sak, fordi det gjelder sjefen din, som du jobber veldig tett med, som en er glad i, og som en vil alt godt. Og det impliserer hennes nærmeste familie. Da blir det stress med et veldig negativt fortegn. Det blir veldig vanskelig, først og fremst for henne og Sindre, men også vanskelig for oss rundt, sier han.
Et annet moment som han mener gjorde det hele vanskeligere var at flere av de som er i apparatet tettest på ikke var der da Finnes handlet aksjer
– Denne saken springer jo mange år tilbake i tid og startet på et tidspunkt da vi ikke var med. Så det var masse vi fikk spørsmål om som vi ikke visste eller hadde oversikt over. Og jeg opplever jo at det var vanskelig å få forståelse for hos mange journalister da. At vi ikke hadde full oversikt over alt som hadde vært sagt og gjort tilbake i 2013, for eksempel, sier han.
Høyre fikk gjennom hele høsten i fjor mye kritikk for hvordan saken ble håndtert og det ble sagt at det var en spesiell kommunikasjonsstrategi.
Husabø Fossen sier at han tror mange overvurderer deres evne til å kunne legge strategi i en sånn type sak.
– Vi har fått både ris og ros for håndteringen, og det er sikkert fortjent begge deler. Samtidig som dette ble kjent for offentligheten, så var vi selv i en fase der vi prøvde å gjøre oss kjent med saken. Det var uendelig mange detaljer vi måtte gå opp etterhvert som nye spørsmål kom, sier han.
I tillegg var det mange spørsmål som bare kunne besvares av Finnes. Men han hadde ikke noen formelle verv eller roller i partiet.
Etter hvert fikk Finnes Geir Håkonsund som sin PR-rådgiver. Det sier Husabø Fossen at hjalp dem og mye.
– Selv om Sindre er gift med Erna er han en privatperson med eget rettsvern og egen integritet å ta vare på. Det var viktig at han i denne perioden fikk bistand fra andre enn oss.
– Når du ser tilbake på hvordan dere løste ting, er du fornøyd? Eller gjorde du noe på å tabber?
– Det er vanskelig å oppsummere det kort. Jeg er jo fornøyd med at vi klarte å besvare alle spørsmål vi fikk fra pressen. Selv om det tok tid for noen sikkert å få svar på alt de lurte på. Jeg mener jo at hun har utvist en helt ekstrem tilgjengelighet og har stilt opp for alle, og for de fleste, mange ganger og svart på stadig nye spørsmål og vendinger. Så det er jo fornøyd med at vi har fått gjennomført, og fått gjort på en god måte, sier han.
– Vanskelig å ikke bli irritert
Han innrømmer samtidig at det har gått en kule varmt med flere journalister.
Han legger ikke skjul på at de var stresset i Høyre og han sier at journalistene var stresset, blant annet på grunn av en ekstrem konkurransesituasjon om å være først med nyheter.
Han minnes krangler med deler av pressen om alt fra substans til premiss for spørsmål til tidsfrister.
Han forteller om seine telefoner fra pressen.
– Altså, når du endelig har satt deg nede i sofaen med samboeren og skal spise middag, da. Og får en henvendelse klokka halv ni en lørdagskveld, med svarfrist klokka halv elleve samme kveld. Så er det jo litt sånn vanskelig å ikke bli irritert, sier han
Men han legger til at det tror han og opplevde at de fleste journalister hadde forståelse for.
Han sier og at han kjenner det igjen fra da han selv jobbet med journalistikk.
– Når om du sitter der med en sak du mener er jævlig god, da, så opplever du jo at det er det aller viktigste i verden akkurat nå og har jo lyst til å få fortgang i det. Jeg forstår jo den siden av det også, sier han.
Men likevel.
– Det er en del telefonsamtaler som med fordel kunne vært mindre høylytte, sier han og mener det har kokt fra begge sider.
En av utfordringene var at det ikke bare var de politiske journalistene, som de kjenner, som ringte. Både næringslivsjournalister og krimjournalister koblet seg på et tidspunkt på.
– Det var en del ting som måtte gå seg litt til der og vi følte at noen misforsto litt hva vi ville og hva vi sa, og vi var enige og uenige i. Og vi misforsto sikkert de litt, og. Men alt i alt så mener jeg vi fant ut av det, mener han.
Men han klarer ikke å la være å komme med et stikk til Lars Håkon Grønning i E24, som breaket saken.
I forbindelse med at de vant SKUP-prisen for avsløringene var han ute og sa at Husabø Fossen hadde hatt volumknappen på maks.
– Det var det en del journalister og redaktører som hadde og. Sjefene i E24 er heller ikke fremmede for å la det gå hett for seg, så jeg tenker det går begge veier. Så man bare være proffe nok og ha forståelse for hverandres situasjon. E24 har i hovedsak gjort en veldig god jobb, sier han.
Han er tydelig på at han skjønner hvorfor det ble en stor sak i media når mannen til den tidligere statsministeren gjennom åtte år blir avslørt på denne måten og den gamle journalisten sier at han i ettertid har reflektert og kommet fram til at han hadde trolig agert på samme måte om han selv var journalist.
Men han ber likevel journalistene tenke seg om to ganger.
– Kan bli nevrotisk av mindre
– Det var jo noen som tok kontakt og fremstilte det som om vi har et enormt kommunikasjonsapparat som sitter klar til å håndtere alt dette nå. Det var ikke sånn. Det var tre stykker som satt på et rom. Og jeg vet ikke jeg hvor mange journalister VG og E24 hadde på byline på disse sakene i starten. Det var ganske mange flere enn tre. Vi gjorde så godt vi kunne og noen måtte sikkert vente litt lenge på svar, men jeg er fornøyd med at vi kom oss helskinnet gjennom det, sier han.
Det var bare i all hovedsak bare han, sammen med Jenny Clemet von Tetzschner og Lars Øy som jobbet med saken. Tanken var at resten av kom.avdelingen til Høyre skulle forsøke i størst mulig grad å bruke tiden sin på politikk og de vanlige sakene.
Husabø Fossen sier sakene gikk inn på han.
– Når du la deg om kvelden så var du litt sånn bekymret for hva kommer i morgen. Hva er det nye i morgen, sant? Man kan jo bli lett nevrotisk av mindre.
Samtidig med at dette har pågått har Høyre nå nesten byttet ut hele kommunikasjonsavdelingen sin siden stortingsvalget i 2021, som partiet tapte.
Da tok mange på avdelingen et valg på at man ikke var klare for å være med i fire nye år og ville prøve noe nytt, noe han mener er forståelig.
Oppe i alt dette har de og mistet en rådgiver som gikk bort i vinter, noe som påvirket avdelingen sterkt.
Husabø Fossen forteller om en avdeling der båndene er tette og mange ikke bare er kollegaer, men også venner. Det har og blitt kjærestepar. De er også en ung avdeling der mange ikke har opplevd uventede dødsfall.
– Det var noen forferdelig vonde uker. Vi har en ung avdeling der mange kanskje aldri opplevd unge mennesker dør før og det at det da skjer i et så tett og lite miljø, det gjorde at vi fikk en lang periode med veldig annen stemning og fokus på alt annet enn jobb. Vi måtte ta vare på hverandre, sier han.
Han sier at ledelsen på avdelingen da prøvde å være tett på og lagde flere treffpunkter, så folk skulle slippe å sitte alene med tankene sine.
Slik skal de vinne valget
– Men først og fremst tror jeg vi alle har prøvd å være til stede for hverandre som kollegaer. Ikke bare leder og medarbeider, men også medarbeider og medarbeider som har snakket sammen og hatt gjensidig behov for hverandre. Det har vært et kjempefint samhold, sier han.
Samtidig som man må håndtere tunge saker internt, skal man og forberede seg på et nytt valg.
I september 2025 er det stortingsvalg og Høyre drømmer om å få tilbake statsministeren etter fire år med rødgrønt styre.
Husabø Fossen sier de nå jobber med både kommunikasjonsstrategi og valgkampstrategi.
Han sier de jakter på nye og kreative måter å gjøre ting på.
– Vi er i en planleggingsfase nå. Og så tror jeg jo at det kommer til å være mye gjenkjennelig. Det ville vært veldig lite Erna Solberg om hun plutselig skulle finne opp seg selv på nytt, sier han.
Samtidig handler det om å finne de tingene de kan gjøre på litt andre måter.
– Men i stor grad handler det jo om kreativitet. Hva er de beste ideen, enten det er ting å gjøre i media, eller i sosiale medier.
For et av de store problemene er den enorme fragmenteringen. Derfor jobber de hardt med målretting og hvordan de snakker til folk på ulike måter. Det mener han bare blir viktigere og viktigere.
– For det er ikke lenger sånn at man kan sende ut en pressemelding, så blir den publisert og tenke at nå har alle fått den med seg. Nå er det slik at knapt nok vi som jobber her får det med oss, sier han.
Fragmenteringen er noe som virkelig har økt siden forrige stortingsvalg, mener han.
– Det er også en utfordring for oss som gjerne vil nå ut med budskapet vårt. Vi har jo mål om å være et bredt folkeparti og skal helst snakke til alle. Altså både unge, gamle, kvinner og menn i bygd og by, men det er bare det at det finnes ingen plattform lenger hvor du snakker til alle, sier han.
Men han går ikke med på at det er frustrerende, men heller at det er fascinerende.
I tidligere valgkamper har Høyre hatt suksess med blant annet et Erna-filter på Snapchat. Husabø Fossen sier at de jobber med noe til neste års valgkamp og, uten at han vil gå i detaljer på det.
– Vi har konkludert med at det har vært en suksess før. Om vi skal ha det neste år har vi ikke bestemt, sier han og kaller det en fin gimmick som minner folk på Høyre og deres politikk.
– Særlig hvis du skal nå ut til deg som kanskje ikke er så politisk interessert i utgangspunktet, så tror jeg igjen vi jakter litt på sånne ting som tilgjengeliggjør både politikken og politikerne vårt litt.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
