Forsker: – Aldri sett maken til i norsk politikk
21 forskere har analysert årets valg og valgtrender. Som Ketil Raknes uttrykker det, er vi midt i «Skandalenes tidsalder».
Publisert
I en fersk hurtiganalyse etter kommune- og fylkestingsvalget, gir 21 forskere analyser og foreløpige svar på sentrale spørsmål, som blant annet:
Hvem vant den digitale valgkampen? Hvilken betydning hadde lakseskatten? Hva var overraskende ved de politiske TV-debattene? Hvilke temaer havnet i skyggen under årets valgkamp? Hvorfor får vi nye partidannelser som Industri- og Næringspartiet?
Første gang i Norge
– Det er et pilotprosjekt, og vi er så glade for at forskere fra ulike fagmiljøer har sagt ja til å delta. Her har vi samlet de første refleksjonene, analysene og forskningsinnsiktene, sier Bente Kalsnes fra Høyskolen Kristiania til KOM24.
Kalsnes deltar med egne analyser, og har koordinert prosjektet. I motsetning til den vanlige praksisen der forskere vanligvis kommer på banen en god stund etter at et valg har funnet sted, kommer analysen bare 15 dager etter valget.
Skandalenes tidsalder
Spørsmålet som stilles i hurtiganalysen fra høyskolelektor Ketil Raknes, er i hvilken grad de politiske skandalene avgjorde lokalvalgkampen og hvorfor det er flere politiske skandaler nå enn før.
– Akkurat nå står utenriksminister Anniken Huitfeldt og Høyre-leder Erna Solberg i fare for å miste sine posisjoner på grunn av ektemennenes tvilsomme aksjekjøp, skriver Raknes.
Ifølge statsviteren Kim Hammerstad har Norge hatt 41 politiske skandaler i perioden 1945–2018.
– I den sammenheng er seks skandaler på drøyt tre måneder en skandaletetthet vi aldri har sett maken til i norsk politikk, fortsetter han.
Overraskende funn
I analysen forklarer Raknes at den store økningen i antallet skandaler trolig ikke skyldes at politikere har fått lavere moral, men at mediene ved hjelp av datastøttet journalistikk stadig blir flinkere til å se politikere i kortene.
Et overraskende funn i forskningen er at den langsiktige effekten av politiske skandaler er helt marginal.
Samtidig tyder mye på at partier som opplever skandaler får redusert oppslutning på kort sikt.
– I denne valgkampen har det trolig hatt konsekvenser for både Rødt og Arbeiderpartiet. Rødts valgkamp sporet av fra starten, mens AP fikk i store deler av valgkampen et annet fokus enn de ønsket, skriver Raknes.
Sigurd Allern peper på at rundt halvparten av de politiske skandalene ender med at politikerne må gå av eller akseptere andre typer reaksjoner.
Offentlig gapestokk
– Intervjubaserte studier tyder på at de som utsettes for politiske skandaler opplever maktesløshet, depressive reaksjoner og kan bli traumatiserte, skriver Raknes.
Fremveksten av sosiale medier gjør også at det samlede medietrykket oppleves som mye mer massivt enn før og offentligheten blir en slags gapestokk.
Hva skandalene gjør med tilliten til det politiske systemet er et mer åpent spørsmål.
– Til tross for at andelen politiske skandaler har økt spesielt fra 2000-tallet og fremover så har den generelle tilliten til både rettsvesenet, stortinget og politikerne økt svakt i samme periode. At mediene avdekker politiske skandaler kan derfor være et tegn på at systemet fungerer og at normbrudd får konsekvenser, skriver Raknes.
– Rot med reiseregninger, aksjekjøp og habilitet tyder på at problemet er at vi gir våre folkevalgte for mye tillit og at strammere og tydeligere regelverk er det som må til både for å beholde tilliten og begrense antallet politiske skandaler, avslutter han.
