MENINGER:
2023 – året vi gikk fra krise til krise
«NRK-programmet Bamsegutt, Sindre Finnes’ aksjekjøp, solbrille-tyveri, politikervennskap, rentemarginer og offentlig refsing. Krisekommunikasjon har satt preg på dette året», skriver Anne-Lise Mørch von der Fehr.
I tillegg har nok mange kjent litt på frykten for hva kunstig intelligens og dyrtid kan gjøre med jobbframtiden vår. Og ikke minst kjenner hvert fall jeg litt på frykten for hva kunstig intelligens kan gjøre med grunnsteinen for demokratiet vårt – den opplyste samtalen og ytringsfrihet.
2023 har virkelig vært et år hvor kommunikasjon og ytringsklima har vært på dagsorden.
Jeg ønsker ikke å sette meg til dommer over bransjekollegers kommunikasjonsarbeid, til det vet jeg for lite om hva som har foregått bak lukkede dører. Men noen lærdommer kan vi trekke av de mangfoldige krisene som har preget dette året.
Lærdom 1: Si sannheten med en gang
NRKs dokumentar om Bamsegutt og solbrille-tyveriet har en ting felles – de fortalte ikke alt. NRK holdt tilbake informasjon om overgrepsdommen og solbrilletyveriet ble forsøkt forklart som en forglemmelse.
Lærdommen er: Fortell sannheten, og gjør det med en gang! Ikke tro at du kan holde informasjon tilbake eller styre informasjonsflommen.
Lærdom 2: Innrøm feil og si unnskyld
Har du gjort noe dumt – som å gi venner betydningsfulle verv når du selv sitter ved Kongens bord – innrøm det med en gang og si unnskyld.
Krisehåndtering reddet jobben til én statsråd, mens to andre måtte gå.
Lærdom 3: Du kan bruke litt tid før du konkluderer
Det kan være lurt å ta seg tid til å vurdere omfanget av saken før man handler.
Vi må kunne si at Erna Solbergs grep med å gi seg selv tid, da aksjesaken eksploderte, fungerte. Hun er fortsatt Høyres leder og statsministerkandidat.
Lærdom 4: Svar på spørsmål også når tema er vanskelig
DNB fikk mye kjeft for sin håndtering av utlåns- og innskuddsrenter, men er fortsatt Norges klart mest populære bank målt i antall kunder.
Lærdommen er at komplisert fagstoff er vanskelig å kommunisere, særlig når man ikke vil svare på spørsmål.
Lærdom 5: Ikke refs ansatte for å bruke sin ytringsfrihet
Rektor ved NTNU trakk seg på dagen etter å ha blitt kalt inn på teppet til styret for å forklare hvorfor hun refset to NTNU-forskere gjennom et leserinnlegg i DN.
Forskerne hadde benyttet seg av sin akademiske ytringsfrihet om en rapport om kjernekraft. Lærdommen er at ansatte skal få bruke sin ytringsfrihet.
Lærdom 6: Kommunikasjonsfaget vil bestå
Den kanskje største kommunikasjonsutfordringen vi har møtt i år, er ikke like medie-sexy. Den handler om hva kunstig intelligens vil gjøre med faget vårt og vilkårene for den opplyste samtalen. Dette er vi i Kommunikasjonsforeningen opptatt av.
Teknologirådet og Norges institusjon for menneskerettigheter la nylig fram rapporten «Generativ kunstig intelligens og ytringsfrihet».
De skriver:
«Teknologi som genererer innhold rokker ved selve begrunnelsene til ytringsfriheten – sannhetssøken, individets frie meningsdannelse og demokrati.»
Rapporten inneholder heldigvis en rekke forslag til svar på hvordan vi kan møte utfordringene om alt fra vannmerking av innhold til å støtte redaktørstyrte medier.
Lite tyder på at kommunikasjonsfaget blir overflødig med det første. Vi kan derfor gå med høyt hode inn i 2024, vel vitende om at kriser kommer og går, men kommunikasjonsfaget består.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
