Varer skrus opp i pris før Black Week. Politikerne ser på tiltak mot villedende kampanjer. Turid Kristensen (H), Hege Bae Nyholt (R), Grunde Almeland (V) og Åse Kristin Ask Bakke (Ap).

Rekordhøye prisøkninger før Black Week: Nå vil politikerne stramme inn

Nye markedsføringsregler skulle sikre reelle pristilbud, men prisene er rekordhøye før Black Week. Nå varsler politikerne grep for å stoppe prisjuks.

Publisert

I oktober økte prisene på over 2,3 millioner varer i norske nettbutikker, og mer enn 920.000 av disse økte med over 10 prosent, ifølge Prisjakt. Nå raser prisene igjen for å skape en illusjon om gode tilbud under Black Week.

Loven som trådte i kraft i oktober i for, ga butikker en lovpålagt 30-dagers grense for å sette førprisen. Men nå forbereder mange seg i oktober ved å holde prisene høye i mer enn 30 dager, slik at de lovlig kan markedsføre store prisavslag gjennom november.

– Forbrukernes tillit vil forbli tynnslitt så lenge ikke politikere og myndigheter justerer lovverket gjennom å øke den lovpålagte sammenligningsperioden fra 30 til 90 dager, sier Norgessjef Christoffer Reina i Prisjakt.

Villedende priser 

– Dagens lovverk fungerer åpenbart ikke godt nok. Vi ser dessverre at aktørene tilpasser seg begrensningene i loven og ikke finner det problematisk å øke prisene når sammenligningsperioden kun er 30 dager, sier Turid Kristensen, stortingsrepresentant for Høyre.

Stortingsrepresentant Turid Kristensen (H) mener 30-dagersregelen er for kort og at lovverket må justeres for å hindre butikker i å lure kundene med kunstige tilbud før Black Week.

Hun understreker at praksisen er skadelig både for butikkenes omdømme og for forbrukerne, som ofte blir villedet av prisene.

– Jeg stusser over at de faktisk opererer på denne måten. Dette er høyst skadelig for butikkenes omdømme og uheldig for forbrukerne, som dessverre ofte blir lurt, sier Kristensen og legger til:

– Det er rett og slett villedende, og jeg kjenner at jeg blir ordentlig skuffet og irritert på forbrukernes vegne.

Kristensen understreker at Høyre vil se på hvordan lovverket kan justeres for å forhindre slik praksis.

– Det er åpenbart at sammenligningsperioden på 30 dager er for kort. Perioden bør settes såpass lang at selv aktører som nå synes dette er heldig, vil finne det uheldig å holde prisene høyere over en så lang periode som man eventuelt kommer fram til, avslutter hun.

Fra 30 til 90 dager

Hege Bae Nyholt mener 30 dager ikke er nok til å sikre ærlige priser under Black Week. Rødt vil utvide perioden til 90 dager for å gjøre det vanskeligere for butikker å omgå reguleringen.

– Nok en gang ser vi at butikker bruker Black Week til å lure kundene sine gjennom kunstige tilbud. Når prisene blir satt opp rett i forkant av 30-dagersperioden vi har i dag, viser det at slik regulering er et godt utgangspunkt, men at det ikke er godt nok. 

Det sier Hege Bae Nyholt, stortingsrepresentant for Rødt og leder for Utdannings- og forskningskomiteen.

Rødt støtter en utvidelse av perioden til 90 dager for å vanskeliggjøre at butikkene omgår reguleringen, slik at det blir tydeligere for kundene hva som er et reelt tilbud.

– Mange har mer enn nok med å forholde seg til høye priser i hverdagen, så å forvente at de skal sjekke prishistorikken når de ser et gunstig tilbud i butikken er råttent, avslutter Nyholt. 

– Tilsyn er avgjørende

Grunde Almeland, stortingsrepresentant for Venstre og leder av familie- og kulturkomiteen, er klar på at partiet vil følge nøye med på effekten av 30-dagersregelen i årets Black Week-periode. 

– Det blir interessant å se om det faktisk fungerer, ettersom formålet med lovendringen var nettopp å hindre den villedende prissettingen vi nå ser tendenser til, sier Almeland.

Grunde Almeland (V) vil følge nøye med under Black Week. Han åpner for strengere tiltak hvis næringslivet ikke stopper villedende prissetting.

Han håper at næringslivet tar politiske signaler på alvor og unngår villedende praksis.

– Om tiltakene ikke er nok for å stoppe villedende prissetting, vil vi måtte vurdere ytterligere grep for å beskytte forbrukerne, sier han.

På spørsmål om en utvidelse av perioden fra 30 til 90 dager kan løse problemet, peker Almeland på utfordringene med å fastsette en tidsramme som butikkene ikke kan tilpasse seg.

– Dette diskuterte vi i fjor også. Uansett hvilken tidsramme som settes, kan vi risikere at aktørene finner måter å tilpasse seg på. Derfor er det viktig å signalisere tydelig at slik praksis ikke tolereres, sier han og avslutter:

– Tilsyn er avgjørende. Vi må se på om det følges opp godt nok, og her har forbrukerminister Kjersti Toppe et stort ansvar.

– Innstramminger og heftigere bøter

– Når butikkene reklamerer med beskrivelser som «kanonpris», «kupp» og lignende, så skal de beskrivelsene være reelle. Skal en butikk skryte av en monsterrabatt, så må det være en real deal, sier Åse Kristin Ask Bakke, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. 

Åse Kristin Ask Bakke (Ap) krever at butikker slutter med falske «kupp» og «kanonpriser». Hun vil se hyppigere tilsyn og strengere bøter mot prisjuks.

Bakke viser til at Forbrukertilsynet tidligere i år har hatt tilsynsaksjoner rundt Black Friday, der flere har blitt ilagt store bøter. 

– At lovbrudd sanksjoneres, er absolutt viktig. For vi som kjøpere skal være trygge på at et «scoop» faktisk er et «scoop». Om butikker prøver å tilpasse seg regelverket for å villede forbrukerne, er dette langt fra innafor. Forhåpentligvis kan de vente seg en heftig bot fra Forbrukertilsynet i retur.

Ap-politikeren understreker at problemet ikke nødvendigvis ligger i dagens regler, men i at enkelte aktører tøyer disse.

– Dersom det viser seg at mange nå faktisk prøver å omgå dagens lovverk for å lure deg og meg til å kjøpe produkter til falske rabatter, så vil vi vurdere ytterligere innstramninger, enda flere tilsyn og heftigere bøter, avslutter Bakke.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no

Powered by Labrador CMS