Frykten holder faktasjekkere våken om natten: Slik kan feilinformarasjon ramme Norge
Generativ kunstig intelligens kan brukes til å skape effektiv og overbevisende feilinformasjon i forbindelse med norske valg.
Publisert
Sist oppdatert
(Arendal): Arendalsuka har nok en gang samlet ledende skikkelser for å utforske brennende spørsmål som påvirker samfunnet vårt.
Blant de mange debattene og arrangementene som har tatt plass, skinte Nordiske Mediedager, hvor fokuset på desinformasjon, populisme og tillit i Norden satte dagsorden.
Holder faktasjekkere våken om natten
Morten Langfeldt Dahlback, leder av teknologi- og utviklingsarbeidet i Faktisk.no, tok scenen for å dele sin innsikt om de usannsynlige truslene som holder faktasjekkere våkne om natten.
Han påpekte at generativ kunstig intelligens kan brukes til å skape effektiv og overbevisende feilinformasjon i forbindelse med norske valg. Det dystre scenarioet innebærer også bruk av koordinert feilinformasjon for å destabilisere Norge og til og med potensielt påvirke politiske hendelser i stor skala.
– Noen vil lykkes med feilinformasjon og/eller propaganda i en slik grad at det får omfattende politiske konsekvenser, forklarer Dahlback.
Tidligere AKP (m-l)-leder Pål Steigan sprer konspirasjonsteorier og russisk krigspropaganda.
– Steingans plattform har klart å samle en betydelig følgerskare og oppnådd god spredning i sosiale medier, sa Dahlback.
Denne utviklingen har vekket bekymring, da muligheten for spredning av feilinformasjon kan føre til endrede holdninger i deler av den norske befolkningen.
– Spørsmålet om hvorvidt man best ivaretar medienes uavhengighet og bekjemper feilinformasjon blir stadig mer relevant, uttrykte han.
Demokratiets gode
Jette. F. Christensen, en respektert statsviter og tidligere stortingsrepresentant, bidro til diskusjonen med sin ekspertise på demokratisk tilbakegang. Hun fremhevet viktigheten av tillit som et verdifullt våpen i Nordens sammenheng.
– Tillit til hverandre, medier og institusjoner er grunnlaget for en godt fungerende samfunnsstruktur, sa Christensen.
Samtidig advarte hun om sårbarheten som ligger i vår uvane med å møte forsøk på å polarisere og sette oss opp mot hverandre.
Christensen understreket at tillit er en menneskeskapt ressurs som bygger på opparbeidede forventninger til politikere og intensjoner. Dette er noe som ikke kan kjøpes, men må fortjenes.
Hun poengterte også at institusjonell tillit er enda viktigere enn individuell tillit.
– Det er demokratiets gode! Du kan la vær å stemme på politikere som du ikke har tillit til. Det som er farlig er hvis den institusjonelle tilliten blir svekket, uttrykte hun.
– Det er lettere å bytte ut politikere enn å knuse institusjoner, la hun til.
Fiendebilder for egen vinning
Et spennende spørsmål som har dukket opp i sommerens debatter er forholdet mellom demokrati og autokrati. Dette ble påpekt med eksempler som stormingen av den amerikanske kongressen og politikere som agerer mot institusjonene.
Diskusjonen peker på at politikere med makt som er i ferd med å miste den, kan utgjøre en trussel mot demokratiske strukturer.
Christensen påpekte at antidemokratisk populisme, som søker å skape splittelse og fiendebilder for egen vinning, har en høyere forekomst i land med lav tillit.
Den dramatiske økningen av russisk propaganda under Ukraina-konflikten viser hvordan tillit kan brukes som våpen.
– Russiske utvekslingsstudenter ringte hjem og var redde da de selv ble angrepet fra landet de kommer fra. Flere foreldre stolte heller på russisk propaganda enn sine egne døtre og sønner, forklarte hun.
Lokalavis = Korrupsjon?
Videre ble det utforsket hvordan populisme og falske narrativ kan påvirke valg og samfunnet generelt. Spørsmålet om hvorvidt det finnes tendenser til autokrati i de forskjellige politiske partiene var også et viktig tema.
– Dette har ført til forskning på partienes bruk av populisme og mulige populistiske trekk, sier Christensen.
– Det foregår også et arbeid om forekomsten av korrupsjon i kommuner sammenfaller med hvorvidt de har lokalavis eller ei, avslører hun.
