Flere likheter i nordisk krisekommunikasjon under pandemien
Den høye tilliten til media og myndigheter var en viktig forutsetning for en krisekommunikasjon som la vekt på eget ansvar.
Publisert
Sist oppdatert
Det viser ny forskning utgitt av Nordicom ved Göteborgs universitet, som har sammenlignet de nordiske landenes krisekommunikasjon under pandemien.
Det melder Göteborgs universitet i en pressemelding.
Onsdag denne uken publiserer de en samling tekster som har sett nærmere på koronakommunikasjonen.
I antologien undersøker og diskuterer nordiske forskere innen krisekommunikasjon, media, journalistikk, statsvitenskap og retorikk likheter og forskjeller mellom de nordiske landenes måter å håndtere og formidle koronapandemien på.
Flere likheter
– Innbyggernes høye tillit til myndigheter og politiske ledere er noe som utmerker alle de nordiske landene, selv om tilliten brukes på ulike måter, sier Bengt Johansson, professor i journalistikk og massekommunikasjon ved Universitetet i Göteborg i pressemeldingen.
I alle nordiske land ble pressekonferanser, sosiale medier, taler og informasjonskampanjer brukt for å understreke behovet for ekstraordinære tiltak og oppfordringen til felles solidaritet.
De ulike nordiske nyhetsmediene stolte alle sterkt på eksperter og var hovedsakelig fokusert på å informere fremfor å undersøke.
Høy tillit til nyhetsmedier
Felles for de ulike nordiske politiske lederne var at sosiale medier ble mye brukt, selv om den svenske statsministeren brukte en mindre personlig tone enn den danske og norske statsministeren.
Tilliten til nyhetsmediene var også høy i de nordiske landene. Både tradisjonelle medier og offentlige sosiale medier spilte en stor rolle som informasjonskanaler og påvirket i stor grad måten innbyggerne håndterte krisen på.
Svenske myndigheter med stor autoritet
Men det var også forskjeller. Tonen fra de danske og norske lederne var sterkere og mer formanende enn fra den svenske regjeringen, som heller la vekt på frivillighet og støttet seg i større grad på Folkehelsemyndighetens anbefalinger enn på lover.
– Det er delvis forklart som følge av forbudet mot ministerstyre, som gir svenske myndigheter større myndighet og autonomi enn myndighetene i de andre nordiske landene, sier Bengt Johansson i pressemeldingen.
