«Et europamesterskap er eksamen i ledelse og kommunikasjon både på og utenfor banen»
– God kommunikasjon skaper trygghet
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Som ung gutt i Brann-garderoben var jeg alltid spent på hvem som ville se meg i dag. Som ny i et lag fullt av spillere jeg hadde sett opp til, og bare tidligere sett på TV, var jeg ikke alltid like selvsikker. Jeg lurte på hvem som ville si hei til akkurat meg. De fleste hilste høflig, om enn noe reservert.
Det er store kulturforskjeller når det kommer til hilsning. Alt fra et lite nikk (Vestlandet og nordover), til gjentatte kyss på kinnet (Frankrike, jo lenger sør desto flere kyss), har vært vanlig kutyme før pandemien. Nå under pandemien er det ikke godt å si hva som er en god(kjent) hilsen. Vi får se hva vi enes om etter hvert, om det er albuen, knyttneven eller et nikk med håndflatene sammen som blir normen. Det viktigste er uansett oppmerksomheten vi gir personen vi møter.
«Tjenare»
Én Brann-spiller var en veldig reservert hilser. Han hilste sjelden på noen. Det var i alle fall slik jeg opplevde det. Det var hans stil, men det skal sies at han myket opp utover dagen. Kontrasten til denne spilleren var kapteinen på laget som plukket meg opp kl. 09.10 hver morgen i sin grønne Mitsubishi Carisma med et «tjenare», og så kjørte vi sammen til trening. Stort for en ung gutt.
Ingen er født selvsikre. Trygghet på seg selv og hva du har å tilføre omgivelsene bygges opp over tid, i møte med andre. Ved å se dem du treffer i hverdagen, og gi respons på møte, kan du gi vedkommende et lite løft. Ved å se andre, gir du av din trygghet. Om det er på skolen, arbeidsplassen, hjemme eller i fotballgarderoben, vår respons er speil for dem rundt oss.
Kommunisere som leder
Da John F Kennedy besøkte NASA, før USA hadde klart å få landet en mann på månen, går det en historie om at han slo av en prat med vaktmesteren der. Kennedy spurte hva han jobbet med, «jeg jobber med å få en mann til månen» svarte vaktmesteren.
Det er mye fint med den historien, både at den øverste leder anerkjenner viktigheten til alle involverte, men også det faktum at vaktmesteren var klar over hvorfor han gjorde det han gjorde. For at han skulle ha dette perspektivet på sitt arbeid, er jeg sikker på at han ble sett og satt pris på i hverdagen. Vaktmesteren var en del av laget. Hadde han vært vaktmester for seg selv, kunne svaret fort blitt «jeg skifter lyspærer».
En god leder informerer ikke, han kommuniserer med alle han er satt til å lede. God kommunikasjon som går begge veier, man ser og blir sett.
– EM er eksamen i ledelse og kommunikasjon
Nå er europamesterskapet i fotball rett rundt hjørnet. Et høydepunkt i seg selv for dem som liker fotball. Foruten fotball er det mye interessant ved et slikt mesterskap. Fotball er et komplekst spill, med store støtteapparater rundt hvert lag. Et europamesterskap er eksamen i ledelse og kommunikasjon både på og utenfor banen. Legg merke til hvem som er lederne på laget, og hvordan de fremstår.
Er man trener eller kaptein for et landslag i fotball-EM, er sjansen stor for at man er bevisst hvordan man kommuniserer med dem rundt seg, men det er ikke sikkert. Så følg med på kampene, hvordan kommuniseres det med medspillere, motspillere, dommere, supportere og journalister. Her er det mange detaljer å plukke opp for et bevisst øye.
Store mesterskap bringer med seg nye stjerner, som ofte får både fortjent og ufortjent oppmerksomhet. Noen ganger kan man få inntrykk av at det ikke er et lag, men en to-tre enkeltspillere som skal representere landet. Da er det heldigvis ofte slik at de beste fotballspillerne også er de beste lederne, og er veldig klar over hvorfor de opplever suksess. De vet at et lag i harmoni alltid vil være sterkere enn enkeltspillere som spiller for seg selv.
Og jeg er rimelig sikker på at spør du laglederen eller fysioterapeuten til årets europamester om hva han jobber med, vil svaret være noe i retning av «jeg hjelper til slik at vi skal bli europamestere i fotball».
