Farvel til Facebook

Facebook pleide å være morsomt. Og interessant. Som privatperson kunne du finne ut hva alle du gikk på ungdomsskolen driver med – uten å måtte vente på neste jubileum. 

Eller følge hunden til søstera di på sin ferd fra valp til voksen. Kanskje skryte litt til hverandre og diskutere politikk og musikk. Eller posisjonere seg for jobb- og sjekkemarkedet. Facebook ble en arena der jobb og fritid smeltet sammen.

Også for mange bedrifter, virksomheter og offentlig etater ble den amerikanske teknologigigantens sosiale medier-plattform en boltreplass. 

I vårt kommunikasjonsarbeid kunne vi nå ut med budskapene våre til dem som ikke leste artikler om Skatteetaten i avisa og ikke besøkte våre nettsider, eller vi kunne nå ut med det mediene ikke skrev om. Ville vi nå en bestemt gruppe, puttet vi kanskje litt penger på en filmsnutt. Et godt kommunikasjonsverktøy var det lenge.

Nå er det ikke like moro lenger. Datatilsynet gikk for tre år siden ut og anbefalte å tenke gjennom hva det betyr å være på Facebook og andre sosiale kanaler. Parallelt med dette ble TikTok også stadig mer omdiskutert. 

Meta eier også flere av de andre store sosiale kanalene – og sakte, men sikkert forsvant mulighetene til å bruke slike kanaler på en sikker og god nok måte. Det handler om personvern. Kort sagt.

Det litt lengre svaret handler om EUs personvernforordning, bedre kjent som GDPR. Å ha en side på Facebook betyr at virksomheten eller etaten må overholde forpliktelser knyttet til personvern. 

Skatteetatens personvernjurister og personvernombud har etter en grundig og omfattende vurdering konkludert med at det ikke er mulig å ivareta brukernes personvernrettigheter på Facebook. Gjennomgangen som er gjort er i tråd med Datatilsynets anbefalinger.

I fjor sluttet vi med betalte kampanjer på Facebook, og nå stenger vi alle Metas kanaler. Det vil si Facebook, Messenger, Instagram og WhatsApp. 

Vi i Skatteetaten har tatt dette valget, men vi vet at andre offentlige virksomheter og private bedrifter gjør andre vurderinger ut fra ulike personvernhensyn og brukerbehov. Uansett er dette rett for oss nå. I vår rolle kan vi ikke ta noen sjanser rundt personvern. 

Vi mister en kanal for å informere bredt, og også en kanal for en rekke henvendelser om skatt som tok av litt for trykket i andre kanaler. Det er synd for de av skattebetalerne som har fått svar gjennom Facebook. Og vi kjenner jo litt på det som kommunikasjonsfolk også, for hva kommer egentlig i stedet?

Vi får millioner av henvendelser på telefon, skriftlig via Skatteetaten.no og via chat hvert år, og redaktørstyrte medier er fortsatt en god måte å nå ut til folk med viktige budskap både for oss og andre med en offentlig rolle. Men alderen blir stadig høyere på dem som aldri har lest en papiravis eller sett Dagsrevyen og som sjelden eller aldri leser nettaviser eller hører nyheter og debatt på radio. 

Om ikke lenge kan det være at både unge og godt voksne mennesker er mest vant til å bruke sosiale kanaler og ikke forholder seg til tradisjonelle medier. Da er spørsmålet hvilke nye kanaler som vil poppe opp og som fungerer for dem som er vant til tonen og farta i sosiale medier – men som ikke bryter med personvern og andre moralske og juridiske regler.

Jeg tror det ikke er for gammeldags og enøyd å hevde at vi akkurat nå er litt i et vakuum når det gjelder gode, sosiale kanaler der vi kan nå mange uten store betenkeligheter. Så prøver vi å titte rundt hjørnet etter noe nytt, spennende og godt innen kommunikasjonsverktøy. 

Om noen av kollegene der ute i kommunikasjonsuniverset ler og tenker at svaret er rett foran nesa på oss, er det bare å ta kontakt. Det får vel bli på e-post. 

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Skatteetaten med skattekrav i millionklassen mot Facebook