Norske TikTok-profiler raser mot Vest politidistrikt

– Jeg syns det er bra at politiet har opprettet en egen nettpatrulje– hvis meningen er å ta netthets og trusler. Derimot går de over grensen når de velger å synse noe om hvilket innhold jeg legger ut på TikTok. De skal ikke mene noe om hva vi «vanlige» folk legger ut på TikTok. De skal ta lovbryterne, påpeker Jonas Andersen til KOM24.

I forbindelse med en trussel på en av Andersen sine TikToks på kontoen «jonasreven», valgte han å svare på kommentaren i en ny video. Det fikk kontoen «Politiet Vest» til å reagere. De ba han om å reportere det til dem, i stede for å bygge konflikten videre.

Det fikk sterke reaksjoner både fra Andersen selv, og markedssjef i Emergence School of Leadership og TikTok-kollega Øyunn Iversen. Begge er enige i at politiets kommentar er et forsøk på å tie, legge føringer for norske brukeres innholdsproduksjon og legge skylden på offeret. Noe de i følge Iversen har bommet på før.

Skal politiet være på sosiale medier og fortelle folk hva de syns norske brukere skal legge ut og ikke, mener Andersen at vi kan begynne å sammenligne Norge med en sovjetstat.

Dobbeltmoralsk pekefinger

– Det er ytringsfrihet i dette landet. Tror politiet at dette er greit, er de langt ute å kjører, slår Andersen fast. Problemet som vil oppstå er at brukere med for mye respekt for politiet, vil rette seg etter deres føringer.

I en tidligere sak hos KOM24, sier Politiet Vest følgende «– Pekefingermentalitet fungerer dårlig når barn og unge går til «TikTok» for underholdning. Det skal være gøy og det bør være hovedfokus».

Politiet i hovedstaden vil trappe opp i sosiale medier. 48 vil ha jobben

Det får Tiktoker Øyunn Iversen til å reagere:

– Jeg syns politiet er dobbeltmoralsk i sin tilstedeværelse på TikTok. Det er det samme som å si at «Bausjen» med sin privatkonto, måtte slette sine TikToks fordi han er i politiuniform. Også oppfører de seg som privatpersoner fra sin egen offisielle konto.

Bausjen var en privat TikTok-profil til politibetjent Per Gladmann Sørheim. På grunn av at «det kan fremstå som en offisiell konto der folk kan tro de kan varsle politiet og forvente svar» måtte han ta ned brukeren og avslutte produksjonen, i følge VG.

– Syns du det er rett av politiet å være på TikTok?

– Slik politiet holder på nå, syns jeg ikke at det er rett av dem å bruke plattformen. Politiet er ikke en samfunnsdebattant på TikTok, de er ikke meningsbærende. De kan ha en informasjonskanal, men de har ikke noe å gjøre i kommentarfeltene til andre brukere.

Viktig men misvisende

Andersen syns derimot at det er bra at politiet er på plattformen. De er tross alt synlige. Mest i kraft av alle som tagger dem i videoer med hatefulle ytringer eller trusler. Derimot er de der på feil grunnlag.

– For meg er det veldig rart at de ikke har et strengere regelverk. Her bør det være helt soleklart hva politiets oppdrag er. Og deres oppdrag er ikke at en politimann står med pekefingeren og forteller hva TikTok-brukerne skal gjøre.

I tillegg til kommentaren på Andersens TikTok, har Politiet Vest, etter Iversens observasjoner, også tidligere problematisert offeret.

– De la ut en video en video av en ung jente som bytter til politiuniform, med teksten «husk at lettkledde bilder på nett aldri blir borte». For meg er det som å si at det er din skyld hvis du har lagt ut et lettkledd bilde som blir spredd på nett. Men det er helt feil. Ansvaret ligger ikke hos dem som blir utsatt for et nettovergrep, men de som gjør nettovergrepet.

Hva er strategien?

At en helt vanlig pappa som Andersen opplever hat og trusler fordi han tar grep om hetsen, er sjokkerende for Iversen. Men det er enda mer sjokkerende at politiet prøver å tie, og legge føringer for de som blir hetset.

– De legger problemet hos folk som Jonas, som opplever drapstrusler. Det er han som får truslene, og får beskjed om å regulere innholdet sitt. Ikke de som kommer med drapstrusselen. Selv jobber jeg selv som markedssjef, og jeg lurer egentlig på hva strategiene er, hva ønsker de å oppnå?

Hun er veldig klar i talen når hun forteller politiet sin jobb ikke er å sensurere innholdsproduksjonen til voksne mennesker som faktisk reagere på netthets, og hatefulle ytringer. De skal heller ikke fungere som er formyndende kommentator.

– De prøver rett og slett å sensurere innholdet. Det er det samme som å si til mobbeoffer at de må gjøre det som gjør at folk ikke mobber de, avslutter en provosert Iversen.

Politiet innrømmer feil

Til KOM24 innrømmer politiet at de kunne ha vært tydeligere i hva de mente med kommentaren deres til Andersen.

– Vi er selvsagt ikke noe meningspoliti og det skal vi heller ikke være. Ytringsfriheten står sterkt og vi ønsker et godt debattklima, skriver fagleder for Politiets nettpatrulje Vest, Rune Fimreite i en e-post, formidlet av kommunikasjonsrådgiver Ragnhild Vikestrand til KOM24.

Fimreite skriver at intensjonen deres med kommentaren var å oppfordre til å anmelde slike kommentarer til politiet, slik at de kan undersøke saken nærmere.

– Etter vår erfaring blir det ofte et høyere konfliktnivå om man trekker frem konkrete kommentarer på TikTok. I dette tilfellet fikk vi flere tips om kommentarfeltet på videoen og vi gikk dermed inn i et forsøk på å unngå eskalering av konfliktnivået, skriver han.

Faglederen skriver at forebygging er politiets hovedstrategi, også på TikTok. Og at Nettpatruljen gir råd og veiledning i sosiale medier for å forebygge kriminalitet. I tillegg anmelder de prioriterte saker, slik som hatefulle ytringer og seksuelle overgrep mot barn og unge på internett.

– Nylig ble for eksempel en person dømt i retten for hatefulle ytringer fremsatt på nett. Saken ble opprettet av oss i Nettpatruljen. Senest i går aksjonerte politiet i Vest politidistrikt i en sak i forbindelse med seksuallovbrudd mot mindreårige. Dette var på bakgrunn av anmeldelse opprettet av Nettpatruljen, skriver Fimreite.

– Vi har totalt publisert 46 videoer, og disse er til sammen blitt sett over 35 millioner ganger