MENINGER:
Harvards kamp mot maktens kontroll
«Når demokratiets grunnpilarer utfordres, er det ofte universiteter og forskningsmiljøer som står i førstelinjen. Det ser vi tydelig nå. », skriver Lejla Grinde i dette innlegget.
Harvard-universitetet har sagt nei til president Trumps krav om å fjerne tiltak for mangfold og likestilling, og til å overvåke internasjonale studenter og ansatte. Det burde være en tankevekker langt utenfor amerikanske universitetsganger.
I januar 2025 signerte Trump en presidentordre som pålegger alle universiteter med statsstøtte å legge ned programmer for mangfold, likestilling og inkludering. Såkalte DEI-tiltak. I tillegg ble det stilt krav om at universiteter måtte bistå staten med overvåking av blant annet internasjonale studenter og ansatte. Det ble også tydelig signalisert at kjønn og etnisitet ikke skal spille noen rolle i ansettelser eller opptak.
At verdens toppuniversitet Harvard – med alle sine økonomiske og politiske bånd – faktisk sa nei til presidentens ordre, er bemerkelsesverdig. Universitetet risikerer nå å miste over 2,3 milliarder dollar i statsstøtte.
Likevel står de fast.
Harvard har valgt prinsipp fremfor tilpasning. I en pressemelding gjorde ledelsen det klart at akademisk frihet og uavhengighet ikke er oppe til forhandling. Uansett hvem som sitter med makten i Washington.
Dette handler ikke bare om amerikansk universitetspolitikk. Det handler om demokrati.
Trumps ordre handler i bunn og grunn om kontroll. Kontroll over hva som kan forskes på. Hvem som slipper til. Og hvilke narrative som får dominere. Retorikken handler om å fjerne ideologi fra akademia. I praksis handler det om å svekke alle former for kritisk tenkning som utfordrer makten.
Dette er ikke nytt. Lignende press på ytringsfrihet og demokrati har vi sett i land som Ungarn, Belarus og Russland.
Men, Harvard nekter å føye seg.
Selv om dette er ærverdig er det likevel ikke nok at én institusjon tar kampen. Samfunnet rundt må følge med, og bidra. Et viktig verktøy i den sammenhengen er medieovervåkning.
Vi må vite hvordan denne typen konflikter blir fremstilt i media. Hvem vinkles som fiende, og hvem som helt? Forsøkes Harvards standpunkt latterliggjort eller marginalisert? Er det en balansert fremstilling av hva DEI-programmer faktisk er? Og hvilke stemmer får plass?
Gjennom medieovervåkning kan man analysere hvordan slike saker beveger seg i offentligheten. Det gir oss innsikt i hvilke politiske beslutninger får gjennomslag, og hvilke havner i skyggen. Slik kan vi også fange opp hvordan autoritære trekk normaliseres, sak for sak, sitat for sitat.
Og det gjelder ikke bare i USA.
Det er fort gjort å tenke at dette er et amerikansk problem. Men også i Norge ser vi en voksende skepsis til mangfoldsarbeid som følge at Trumps politikk og retorikk.
Trumps DEI-tiltak førte til at et senter ved UiT Norges arktiske universitet nylig skrev under på en avtale om ikke å forske på klima, miljø, mangfold eller kjønn. Dette er i direkte i strid med alle grunnleggende forskningsprinsipper.
UiT rektor Dag Rune Olsen beskriver signeringen som et «arbeidsuhell på et lavere saksbehandlernivå». Signaturen ble senere trukket. Det er flott, men det viser også hvor sårbart demokrati og ytringsfrihet faktisk er.
Harvard har gjort sitt valg. Det samme gjorde UiT.
De nekter å tilpasse seg et system som svekker kritisk tenkning og åpenhet. De viser at akademiske institusjoner kan – og må – stå opp for noe mer enn egen drift og trygghet.
Men det krever mer enn akademisk mot. Det krever at offentligheten er med, og at vi faktisk ser og forstår hva som skjer. Medieovervåkning er ikke et byråkratisk verktøy. Det er et demokratisk verktøy. Når det brukes riktig, kan det avsløre hvem som forsøker å styre virkeligheten – og hvordan.
Demokratiets forsvar foregår ikke bare i rettssaler og stortingssaler. Det skjer i klasserommene, i redaksjonelle medier og sosiale medier, på gaten og i algoritmer som former virkelighetsbildet ditt og mitt.
Og det skjer når noen sier nei. Akkurat som Harvard gjorde.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
