Var pandemiens stemme: Dette mener han er viktigst i en krise
– Jeg ble faktisk litt overrasket over at andre syntes kommunikasjonen var så god, sier Espen Rostrup Nakstad.
Publisert
Sist oppdatert
Fredag formiddag ble det kjent at assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad slutter i Helsedirektoratet når hans kontrakt utløper den 31. juli i år.
Til høsten går han tilbake til sin gamle jobb som leder av CBRNE-senteret ved akuttmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS).
– Det har vært snart fire veldig hektiske år, sier Nakstad til KOM24.
Har kommunisert best
Han ble rikskjendis da koronapandemien brøt ut vinteren og våren 2020. Senere samme år ble han kåret til Årets navn av både VG og Dagbladet, utnevnt til Årets Osloborger av Aftenposten, samt tildelt HR Norges Lederpris.
– Det har vært mange oppdrag som må løses, med betydelige endringer i oppgavene fra uke til uke, avhengig av utviklingen i pandemien og hvilke problemer som har oppstått, sier Nakstad.
Han forteller at gjennom hele pandemien måtte direktoratet kontinuerlig justere sin forståelse av situasjonen og målsettinger for alt de arbeidet med.
– Inkludert hvordan vi kommuniserer ulike budskap på, sier han.
Nakstad er kjent og hedret som en av landets beste på krisekommunikasjon, og han mener det er viktig å være godt forberedt på selv de vanligste krisene.
– Når det kommer til krisekommunikasjon, tror jeg det viktigste er å ha en solid forståelse av de relevante fagområdene og å besitte god situasjonsforståelse, sier han.
Informasjonsflyt i kriser
Et helt nødvendig grep i all kommunikasjon, mener Nakstad er å tilpasse budskapet til hvilke målgrupper du har og gjennom hvilke kommunikasjonskanaler det er mest effektivt å kommunisere.
– Samme situasjon bør kommuniseres på en mest mulig forståelig måte, enten det gjelder til myndigheter, media eller egne ansatte. Unngå faguttrykk, stammespråk og juridiske temaer der det er mulig, sier han.
Kompleksiteten i hendelser kan gjøre at informasjonen ikke flyter like godt og informasjonen kan endres underveis og blir unøyaktig.
– Informasjonsflyten må gå begge veier under kriser. Mange i sektoren er avhengige av informasjon for å kunne gjøre en god jobb, samtidig som sentrale myndigheter også trenger relevant informasjon fra sektoren for å kunne håndtere situasjonen på en god måte, sier Nakstad og legger til:
– Man er avhengig av å spille hverandre gode kommunikasjonsmessig.
Overrasket over anerkjennelsen
Ydmykt uttrykker han sin overraskelse over hvorfor akkurat hans ord og stemme har resonnert så sterkt, og hvorfor de har lyktes så godt.
– Jeg ble faktisk litt overrasket over at andre syntes kommunikasjonen var så god som de mente den var. For meg har dette egentlig bare vært jobb og logisk bruk av kommunikasjonsfaget, sier Nakstad.
Tross flere prestisjefylte priser, bemerker han at i løpet av 2020 var han så opptatt med jobben at han ikke hadde tid til å reflektere over den overveldende responsen.
Men han legger ikke skjul på at det har vært hyggelig å få anerkjennelse, samtidig vil han dedikere den til alle de andre lederne i Helsedirektorat og i helsetjenesten som har gjort en innsats under pandemien.
– Disse prisene er ikke bare personfokusert, men også en anerkjennelse av alt arbeidet som er gjort i helsesektoren som det er flott at blir verdsatt, sier han.
Krevende jobb
Helsedirektoratet ble etter nyttår slått sammen med Direktoratet for e-helse og fikk flere assisterende helsedirektører. Når Nakstad forlater direktoratet vil det være to assisterende helsedirektører, Olav Valen Slåttebrekk og Mariann Hornnes.
Fram mot sin avgang vil Nakstad fortsette å håndtere en mangfoldig portefølje, inkludert beredskapsarbeid, evaluering av pandemihåndteringen, omorganisering av helseforvaltningen og etableringen av det nye Helsedirektoratet.
– Jeg håper vi i hvert fall før sommeren har fått på plass gode systemer for håndtering av kriser i hele tidsspekteret, inkludert kommunikasjon internt og mellom helseaktører samt eksternt ut til befolkningen, sier Nakstad.
Etter å ha stått i frontlinjen under den krevende pandemien, ser han nå fram til å vende tilbake til OUS. Nakstad forklarer at han faktisk opplevde å jobbe mer før han tiltrådte i Helsedirektoratet.
– Jeg vender tilbake til en lederstilling for en nasjonal behandlingstjeneste, som også fungerer som en forskningsinstitusjon. Dette involverer arbeid med svært spesialisert medisin og forskning, forklarer Nakstad og legger til:
– Så det er en ganske krevende jobb som tar opp mye tid. Men jeg får nok mer helgefri når jeg slutter i Helsedirektoratet, sier han.
Nakstad ser fram til å ta en velfortjent pause før han påtar seg sin nye stilling.
– Jeg skal ta ordentlig sommerferie denne sommeren. Og da mer enn tre uker, forsikrer han.
