Byråene vil ikke gi helt slipp på hjemmekontor etter korona: – Stort potensial

For mange nærmer det seg et år med hjemmekontor. Vil hjemmekontoret bestå etter korona? KOM24 har hørt med tre byråer om hva deres tanker er rundt dette.

– En hybrid

TRY Råd har nylig gjennomført en intern undersøkelse blant alle deres ansatte om hvordan de ser for seg arbeidssituasjonen etter koronapandemien. Den viser at 70 prosent svarte at de ønsker én dag eller to med hjemmekontor. 76 prosent svarte at de ønsket en ordning med delvis hjemmekontor. Da de spurte hvilke dager som var mest aktuelle, var det jevnt fordelt mellom dagene i uken.

-De fleste savner kontoret nå, samtidig har gjennom ett år med nedstengning og restriksjoner sett hvor stort potensial det ligger i å være fleksibel på arbeidssted. Fysiske møter komme nok sterkt tilbake, men flere av møtene vi forbli digitalt og mange møter kommer nok til å bli en hybrid hvor noen møtes fysisk, mens andre deltar digitalt, sier TRY Råd-sjef, Sindre Beyer.

-For oss er det viktig at de ansatte er innom jobb minst halvparten av tiden. Det sosiale limet og den faglige utvekslingen oppstår best når folk møtes fysisk, sier han og legger til:

– Men tiden hvor man var hos tannlegen på morgenen, brukte 30 minutter på å komme på jobb for så måtte reise litt tidlig for å rekke en foreldresamtale i barnehagen er nok forbi. Da er det bedre for alle parter med hjemmekontor.

TRY-huset er blitt pusset opp i løpet av koronatiden, og har nå har etablert lokaler egnet for den nye arbeidshverdagen som kommer. Det vil si at de har mange små rom, som er egnet for digitale møter, fremfor flere store rom. Beyer meddeler også den endrede situasjonen har ført til at de har ansatt folk utenfor Oslo, som stor sett skal jobbe fra hjemmekontor.

Byråledere bekymret for de ansatte på hjemmekontor

– Underverker for humør

For byrået Mannheimer, som holder til i Bergen, kan daglig leder Lene Bergmann fortelle at de foretrekker være på kontoret, men at det noen ganger kan være effektivt å sitte for seg selv på hjemmekontor.

– Tradisjonelt sett har det vært viktig for oss å sitte i samme rom. Vi er veldig glad i hverandre, og liker å være på kontoret sammen. Det gjør underverker for humør og motivasjon, sier Bergmann og legger til at for hun som gründer var det viktig å skape hennes egne «drømmearbeidsplass», og at det også skal gjelde hennes kollegaer.

Hjemmekontor var derfor ikke en helt ukjent greie for byrået, som teller fem stykker, før pandemien.

– Vi har tidligere også hatt mye fleksibilitet, og strukket oss langt for å gi hverandre det man trenger. I vår bransje er det ingenting som står i veien for at vi ikke skal kunne legge til rette for hver enkelt, sier hun og forteller at dersom noen har trengt hjemmekontor, har de alltid vært fleksible på det.

– Men får vi velge fra øverste hylle vil vi helst være på kontoret.

Bergmann legger til at kommunikasjonsarbeid ofte er en klassisk veksling mellom teamarbeid og selvstendig arbeid man er nødt til å fordype seg i.

– Det kan være om man må sitte og løse en strategisk nøtt, eller produksjon av innhold som krever en del tankearbeid. Da kan det vært godt å trekke seg tilbake, forteller hun og sier at det ikke er tvil om at dagen på kontoret vanligvis er preget av mange telefoner og folk som stikker innom.

Fasett

I det stavangerbaserte byrået Fasett kan daglig leder Pål Hjorth Berge fortelle at de før korona hadde noe hjemmekontor, men at det ikke var satt i noe system. Det er mulig tiden etter pandemien gjør at hjemmekontor blir benyttet oftere.

– Før pandemien brukte vi så klart ikke hjemmekontor på samme måte som vi gjør nå. Det var ikke satt i system, men heller en nødvendighet i forbindelse med syke barn, eller at man var nødt til å jobbe litt på andre tider, sier Berge.

Han forteller at video derimot, det var byrået godt vant med, fordi de har en rekke kunder som ikke er lokale og de har ofte hatt møter med kunder digitalt. Nå har ikke Stavanger vært i full lockdown, men flere i Fasett har likevel jobbet hjemmefra.

– Jeg tror absolutt vi har lært mye, og jeg har hatt en avslappet holdning til at hver enkelt kan bedømme selv hvor de vil jobbe med tanke på at det er et følelsesmessig aspekt oppi det hele med tanke på pandemi og redsel, sier han og forteller at deres kontor har vært åpent hele tiden og det også har vært mulig med fysiske møter samtidig som man overholder smittevern.

Han tenker at de skal ta de erfaringene de har fått med seg videre og trolig gjøre arbeidshverdagen mer fleksibel, sier han og nevner i likhet med Bergmann at det er en del faser av jobben der man faktisk har stor nytte av å være isolert for seg selv.

– Men i mer kreative prosesser tror jeg vi har mer behov for å se hverandre, sier han og henviser til at han ikke er helt enig med Telenor-sjefen som i en NRK-sak fortalte at de ansatte nå ikke behøvde møte fysisk opp på arbeidsplassen lenger, da han tror det å møtes vil gagne samarbeid og «teamwork-følelsen».

Likevel har han tro på mer fleksible arbeidstider, og at hjemmekontor en en stor fordel med tanke på at de ansatte kan jobbe når de selv vil.

– Når jeg går i dusjen om morgenen, har andre allerede jobbet flere timer. Dersom det fungerer er det helt OK, sier han og legger til at i en bransje som dette er arbeid og resultater enkelt å måle, slik at man som sjef ikke trenger å overvåke hva som gjøres, da det uansett vil avsløre seg selv dersom ting ikke blir gjort.

Han tror kultur er svært viktig, og at de ansatte knyttes til byråets kultur og tradisjoner.

– Kultur er det som skiller en arbeidsplass fra en annen, og som ansatt blir man påvirket av kultur og identitet. Dersom vi går over til å bli en virtuell organisasjon, blir vi bare en gjeng frilansere - som også finnes i denne bransjen, men det vil ikke vi være, sier han.

Han advarer også om en såkalt Zoom-fatigue. Financial Times omtalte nylig en studie som viser at en slik «zoom-fatigue» kommer fra en «overdreven mengde nærbilder» og «økt egenevaluering fra å stirre på video av seg selv».

– Mange synes nok at videosamtaler er distraherende og stressende. Det er interessant, og mange av de hos oss som har vært mest hjemme vil nå tilbake på kontoret, avslutter han.

– Vi står i fare for å miste en hel generasjon av talenter