Influensere opptrer som journalister på rød løper: – Utfordrende

Med sosiale medier som plattform, er det ikke lenger bare journalister som får tilgang til kjendisene. 

Influensere har kastet seg inn i journalistrollen, og med det åpnet for en ny type intervju som bryter med tradisjonelle presseetiske normer. 

– Til forskjell fra andre journalister

Gard Øksendal, bedre kjent som «MankeGard» på TikTok, står bak intervjuserien «Vær hilset». Han intervjuer hovedsakelig artister – både på den røde løperen og i lengre «sit down»-intervjuer.

Med ett års journalistikkstudier i bagasjen, ser han likevel klare fordeler ved å ikke være underlagt redaktørstyring:

– Jeg har litt fagkompetanse og har lært det grunnleggende, som denne viktige plakaten (Vær Varsom-plakaten, journ.anm.) pressen må forholde seg til. Nå slipper jeg heldigvis å tenke på den, sier influenseren og fortsetter:

– Det mangler journalister som stiller spørsmål om musikken når det kommer til artistintervjuer. Det blir veldig mye spørsmål om liggelister og favorittfarger.

Øksendal mener at dette er noe han har klart å unngå gjennom sin egen kanal, og forteller at han har bygd opp en unik posisjon der de som følger kanalen hans, i stor grad er musikkinteresserte.

– Artister jeg intervjuer setter stor pris på å få snakke om faget sitt, i stedet for bare overfladiske ting.

Influenseren anerkjenner likevel utfordringene med sin rolle. 

– Til forskjell fra andre journalister trenger jo ikke jeg å være objektiv – det er veldig deilig å kunne mene noe.

– Samtidig prøver jeg å finne en balanse mellom de to rollene. I de settingene hvor jeg føler at kompetansen min ikke strekker til, prøver jeg å ikke være for tydelig i hva jeg mener.

– Utfordrer journalistikken

Ifølge medieforsker og tidligere redaktør Jens Barland er det nettopp denne friheten som utfordrer journalistikkens rolle.

– Dette er et uttrykk for hvordan sjangre smelter sammen. Influensere dekker og formidler, til dels nyheter, i roller som tradisjonelt var forbeholdt journalister, men utenfor presseetikkens rammer. De er ikke underlagt Vær Varsom-plakaten, men markedsføringsloven, som er noe helt annet, forklarer han.

Selv om fenomenet kan virke forstyrrende, mener Barland at det ikke nødvendigvis bør fordømmes:

– Det er veldig vanskelig å være moralsk fordømmende mot dette. Dette er mer en observasjon av et fenomen, men som selvfølgelig utfordrer journalistikken.

Barland understreker at utfordringen ligger i å skille mellom ulike typer innhold: 

– Du må vite når du ser noe fra et redaktørstyrt medium, når det er reklame, når en kommunikasjonsavdeling står bak, og når det er en influenser som formidler det, sier Barland.

– Viktigere enn noen gang

Solveig Husøy, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, understreker at dagens medielandskap stiller mye større krav til kompetanse i kildekritikk enn tidligere.

– Det er viktigere enn noen gang å være tydelig på hvordan vi jobber journalistisk og hva som gjør at journalistikken vår er troverdig.

– Mediene kan ikke lenger forvente at publikum automatisk forstår forskjellen mellom redaktørstyrte medier og andre typer kilder. Derfor må vi være flinkere til å forklare hva som gjør journalistikken vår pålitelig.

Hun påpeker at pressen som følger selvdømmeordningen, har et ansvar for å forklare hvorfor publikum bør stole på redaktørstyrte medier.

– Disse mediene er de eneste som kan bruke ansvarsmerket, for eksempel. Utover dette er det veldig vanskelig å skille mellom ulike typer innhold. 

– Når man ikke vet hva man skal se etter, blir det åpenbart mer komplisert å navigere i og skille mellom informasjon nå enn før, avslutter Husøy.

Disse influenserne har mest reklame på Instagram og TikTok