SOMMERPRATEN:
Ole Henrik deler sitt dummeste sommerminne: – Mitt første og siste forsøk på dødsing
Framover overlater han dødsingens kunst til de yngre i familien.
Publisert
I «Sommerpraten» stiller KOM24 en rekke personer i kommunikasjonsbransjen spørsmål om hva de gjør i sommer. I tillegg får vi blant annet høre hva deres beste sommerminne er, hvilken bransjeperson de mener man bør følge med på, og hvilke råd de vil gi til unge mennesker som ønsker å lykkes i bransjen.
I dag er det Ole Henrik Stubberud, kreativ leder og partner i Geelmuyden Kiese, som svarer i Sommerpraten.
– Hva skal du gjøre i sommer?
– Det blir først tre uker på hytta i Høysand ved Skjebergkilen. Dette blir basen for morgenkaffe før kone og barn våkner, båtturer, grille sjøkreps, dra på hyttebesøk til venner, få hyttebesøk av venner, og forhåpentligvis kjøring av motorsag. Den siste uken blir det å besøke det som gjennom årenes løp har blitt min spanske bror og hans familie. Å sitte under oliventrærne i hagen i Cunit og spise paella laget av hans mor Ana.
– Hva er ditt beste sommerminne?
– Det er for mange gode, og varierte sommerminner til å kunne velge ett som det beste. Men jeg har en god kandidat til det dummeste sommerminnet: For noen år siden satt jeg og slappet av i en strandstol i vannkanten, mens barna mine var i gang med å utforske dødsingens kunst. Jeg har aldri vært noen akrobat eller fysisk gutser. Men der og da slo det meg at «dette kan jo ikke være så vanskelig», det handler bare om å gjøre det.
– Så det var det jeg gjorde. Uten et ord reiste jeg meg fra slaraffenlivet, feiet alle kritiske indre stemmer til side, og marsjerte forbi barn og rett opp på 3,5 meteren og kastet meg flatt ut. Og flatt traff jeg vannskorpa. Med et panne-mage-og-lårplask kjente jeg hvor hardt vann kan være. På vei opp til vannskorpa var det bare å svelge stolthet for så å bli med på latterkoret som ventet på land. Mitt første og siste forsøk på dødsing.
– Favoritt-is gjennom tidene?
Det er en is som dessverre ikke finnes så ofte i isdisken – kuleis med rom-rosin. Jeg har alltid hatt gamlis-kalibrerte smaksløker. Lucullus, kabaret og terteskjell. Bring it on!
– Nevn en bransjeperson å se opp for i fremtiden
– Sollin Sæle. Hennes arbeidsgiver er ikke et byrå, men kreative løsninger. Som alle kreative krefter må man selvsagt ha et kobbel av superdyktige folk rundt seg. Men for å få til ting må man ha en evne til å tråkke løypa litt selv for å få ting til å skje, og det virker det som Sollin gjør.
– Uten å nevne noen fra ditt eget byrå, hva er den beste kampanjen du har sett til nå i år?
– Vi lar det handle om norske jobber. Her må jeg løfte frem Urban Miners fra DDB og Elkjøp. En veldig god, relevant og godt løst kampanje. Dette er ikke bare en kommunikasjonskampanje, men også en kreativ løsning som krever mye innsats fra oppdragsgiver til å utvikle en tjeneste som lever lenger enn selve kampanjen. Ros til Elkjøp for å identifisere den gode idéen, og gå alle stegene internt for å realisere dette.
– Hva er ditt beste råd til unge som ønsker å lykkes i kommunikasjonsbransjen?
– Det har blitt så mye fokus og diskusjoner på beste bruk av form, flater, medier og formater. I tillegg er det så mange aktører som skal mene noe. I det bildet er det lett å glemme det aller viktigste – hva er idéen din, og hva skal til for at den skal treffe folk best mulig? Når du vet det, vet du også hvilke kamper du skal ta.
– Du må være med i et realityprogram. Hvilket velger du, og hvorfor?
– Det må bli Kompani Lauritzen. Grunnen til det er at jeg tror det er ganske virkelighetsbasert, og at man virkelig lærer noe mer om seg selv. Om ikke dødsing, så hadde jeg nok fått bryne meg på baklengsstup. Men det er nok ikke så vanskelig. Det er bare å gjøre det.
