MENINGER:
«Hvordan har du fått jobb i NRK?» En personlig historie om søken etter tilhørighet
«Og jeg må innrømme at det spørsmålet har ligget som en dunst av usikkerhet og sorg over meg i den første tiden i ny jobb», skriver Irina Gorokhova.
«Hvordan har du fått jobb i NRK?» Ble jeg spurt da jeg annonserte på FB med stor entusiasme og stolthet at jeg har fått drømmejobben i drømmeorganisasjonen min.
Jeg forstod det fort at det vedkommende egentlig lurte på er «Hvordan i all verden en med et utenlandsk navn, som gjør mange feil når hun snakker norsk, fått seg en lederjobb i selve «hjertet» av det norske samfunn». For vedkommende var dette uforståelig. For det var uvanlig. Og det er fortsatt uvanlig i det norske arbeidsliv.
Og jeg må innrømme at det spørsmålet har ligget som en dunst av usikkerhet og sorg over meg i den første tiden i ny jobb.
Språk er makt. Og vi ofte ubevisst og bevisst bruker det for å opprettholde maktstrukturen, både i arbeidsliv og i samfunnet generelt.
Etter å ha kjent min arbeidsgiver i snart 5 år, kan jeg fortelle at jeg har fått denne jobben fordi jeg er god på det jeg driver med. Og denne sannheten må vi akseptere, at vi, som ikke tilhører til majoriteten og som har «rare navn» kan også være j* gode i jobbene våre.
Denne uken fikk vi presentert Mangfoldstrategien i NRK i ledergruppen vår, av Siri Antonsen. Tilhørighet var et begrep som var tett knyttet til begrepet Mangfold.
Så dette satt i gang en tankeprosess hos meg som gjorde at jeg ville skrive om tilhørighet.
Hva er tilhørighet for meg? Jeg så rundt meg i rommet. Hører jeg til her? Ja, jeg gjør det. Jeg kjente på usedvanlig varm følelse av tilhørighet.
Men i løpet av mine 12 år i arbeidslivet har jeg kjent mye på følelsen av ikke å høre til. Jeg har sett mye. Jeg har også sett andres søken etter mening, identitet og tilhørighet.
Følelsen av å ikke høre til i seg selv er ikke overraskende eller noe nytt, og mange har kjent på den følelsen.
Men den følelsen blir enda mer smertefull når du ikke hører til majoritetgruppen i organisasjonen eller samfunnet generelt. Og den elefanten blir dobbelt så stor fordi du innerst inne vet eller kjenner på at det finnes en maktubalanse i relasjonen mellom majoritetsgruppen og minoritetsgruppen, maktubalanse som, i verste fall, kan utnyttes.
Denne ubalansen i relasjonen gjør at majoriteten kan tillate seg mer: legge lokk på stemmen din i viktige avgjørelser og prøve "å løse deg" som et problem, overse perspektivet ditt, få frustrasjonen sin ut, ekskludere. Noen kan ønske å tilfredstille et personlig behov for å dominere, og på den måten opprettholde den onde maktubalansen som sakte og sikkert spiser opp båndet mellom to mennesker.
Siden du ikke tilhører majoritetsgruppen, forventes kanskje også at du skal tåle mer. Du må kanskje tåle når lederstilen din blir koblet til din bakgrunn og ikke til deg som person. Når noen tillater seg å kose seg med historier om deg bak lukkede dører. Eller kommenterer språkfeilene dine i åpent kontorlandskap, istedenfor å ta deg til side og hjelpe deg.
Jeg ser rundt meg igjen og hører stemmen til Siri Antonsen: «Å tilhøre majoriteten er et privilegium som du er født med. Det er ikke noe du har fortjent eller jobbet for. Det bærer med seg et ansvar»
Nå er jeg den heldige her, jeg har endelig funnet en arbeidsplass der min stemme og perspektiver har verdi. Mitt perspektiv er annerledes og jeg snakker annerledes, sikkert fordi at jeg må hele tiden prøve å ha kontroll over alle de språkene som prøver å kjempe om den første plassen i mitt hode. Det er imidlertid verdifullt for organisasjonen min, sier de.
Og det faktum at mine egne verdier er i samsvar med min arbeidsgivers verdi, gjør meg trygg. Å kjenne på følelsen av tilhørighet i en arbeidsplass er å føle seg trygg på at din stemme er like viktig som andres stemme.
Med min stemme vil jeg bidra til å bygge et varmere arbeidsliv, der alle kjenner på følelsen av tilhørighet og kan føle seg trygge, uansett hvilken bakgrunn og mangfoldsgruppe de identifiserer seg med.
Som organisasjon, ansatt, samarbeidspartner, kollega eller venn, vær bevisst på hvem du er i møte med andre mennesker, særlig der du er den som tilhører den privilegerte majoriteten. Hvordan utnytter du din posisjon? Gjør du det til det gode? Se rundt deg. Mangler du noen nye perspektiver? Eller reproduserer du bare deg selv og hører din egen stemme om og om igjen?
Danser dine ansatte som om ingen ser dem?
En stemme med flerkulturell kompetanse.
———————————————-
Denne teksten ble først publisert på Gorokhovas LinkedIn-profil, og er gjengitt med tillatelse.
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
