Ekspert om Dagbladets omdømme-situasjon: – Tar for gitt at det er med vilje
Dagbladet har gjennomgått store endringer de siste årene. Dette har endret avisens omdømme, mener professor.
Publisert
Dagbladet ble grunnlagt i 1869, og har en lang tradisjon i det norske medielandskapet.
– Dagbladet har historisk sett vært en liberal og tabloid avis. Den har hatt sterk tilknytning til partiet Venstre, og den liberale tradisjonen deres har lange røtter, sier Steen Steensen til KOM24.
Han er professor i journalistikk ved OsloMet. Steensen beskriver Dagbladet som en tidvis kulturradikal og tilpasningsdyktig avis.
– En annen måte
De siste årene har Dagbladet fått mye kritikk fra flere kanter.
Intetsigende overskrifter, misfornøyde kjendiser og manglende kultursatsing er bare noen eksempler.
– Så lenge jeg kan huske, har Dagbladet alltid blitt kritisert for å være en tabloid og «kjendiskåt» avis. På sent 80- og tidlig 90-tall sto folk utenfor kontorene deres og ropte «Dagbladet er en drittavis». Så kritikken har alltid vært der, sier Steensen.
Likevel tror han avisens redaksjonelle prioriteringer de siste årene, også har forandret tonen i kritikken de mottar.
Kjendisnyheter og underholdning har fått større plass. Omdømmet deres utad er derfor ikke det samme som før.
– Før var Dagbladet i større grad en kulturavis. De var også kjent for sin grundige gravejournalistikk. Samtidig hadde de mye kjendisstoff, og sånn sett var de tydelig schizofren. Nå er de mye mer rendyrket på det tabloide.
Steensen understreker derimot at Dagbladet fremdeles driver med gravejournalistikk.
– De har stadig noen graveprosjekter, men dette er nok blitt mindre tydelig de siste årene.
Ikke tilfeldig
Hvordan Dagbladets omdømme faktisk er, er et litt komplisert spørsmål, mener professoren.
Sjefredaktør Frode Hansen skryter ofte av høye lesertall og god trafikk på forsiden. Hvem er det egentlig viktig å ha et godt omdømme blant?
– En kan spørre seg hvem Dagbladet prøver å være og er viktig for. Kritikerne deres er ikke nødvendigvis leserne deres. For avisens del er det viktig å nå ut til gruppen de faktisk ønsker å nå.
I april i år dukket «Sjokkrapporten» opp. Nettsiden teller fortløpende hvor mange overskrifter på Dagbladet-fronten som inneholder ordet «sjokk».
Morsomheten kan tolkes som et stikk til Dagbladet, men ble omfavnet av Hansen.
– Jeg tar for gitt at Dagbladet gjør alt dette med vilje, og at de vet hva det fører til rent omdømmemessig, sier Steensen.
Tillit
For å si noe konkret om omdømmet til Dagbladet, kan Kantars måling av tilliten til medier i Norge brukes som grunnlag.
Målingen er gjengitt i Medietilsynets rapport «Mediemangfald i eit bruksperspektiv». Den viser at kun 28 prosent har høy tillit til Dagbladet. Tallene er fra mars i år.
– Jeg har lest Dagbladet i veldig mange år, og jeg ser med skrekk og gru på dreiningen de har gjort i journalistikken deres, sier Kim Bjørnqvist.
Han er førstelektor i kreativitet og kommunikasjon ved Kristiania. Bjørnqvist er ikke i tvil om at avisens omdømme er verre enn før.
– Tilliten har sunket de siste årene. Og hvis den kurven skal fortsette, er jeg spent på hvor lavt den kan komme. Både størrelsen på overskriftene og sjokkeffektene må nå et metningspunkt. Jeg lurer på om ledelsen, både kommersielt og redaksjonelt, følger med på denne prosessen i tilstrekkelig grad og gjør noe før avisen møter veggen.
– Farlig
Til sammenligning viser rapporten fra Medietilsynet at 83 prosent har høy tillit til NRK. VG, som ofte blir sett på som Dagbladets konkurrent, ligger på 42 prosent.
Bjørnqvist synes spesielt at Dagbladets forside på nett er lite tiltalende.
– Argumentene til Dagbladet når de blir kritisert, er ofte at de har mange klikk og mange lesere. Jeg er usikker på om det blir litt for ensidig og farlig i lengden. Jeg håper og tror kvalitet vinner på sikt. Så får man jo selv vurdere hva man legger i begrepet kvalitet.
Han er likevel enig i at mediefolk selv kan være de mest høylytte i sin kritikk mot avisen, og at dette kan gi et feil bilde av folkets egentlige meninger.
– Folk som jobber i mediene selv får utvilsomt mest oppmerksomhet når de går ut mot Dagbladet. Samtidig må jeg si at det bare skulle mangle. De som er opptatt av journalistikk bør være kritiske til dette. Men det er klart, det er få som liker å intervjue mediefolk mer enn mediefolk selv.
Uenig
Jan Thomas Holmlund er konstituert nyhetsredaktør i Dagbladet. Han svarer på kommentarene fra Steensen og Bjørnqvist i en e-post:
– Dagbladet er en populærjournalistisk avis med en tydelig tabloid profil. Tabloidmediene kommer aldri til å toppe diverse omdømmelister. Samtidig ser vi at leserne strømmer til oss ved store hendelser i samfunnet, når det er et stort behov for troverdig og faktasjekket informasjon.
Holmlund skriver derimot at kritikerne har rett i ganske mye. Dagbladet har hatt en tradisjon for å ha mer kultur enn VG, men de er fortsatt kjent for grundig gravejournalistikk, mener han.
– De har helt rett i at vi både har hatt og har mye kjendisstoff. Det er vi kjempeglade i. Akademikerne har også rett i at vi nå er mer rendyrket på det tabloide. Selvfølgelig gjør vi det med vilje! Vi styrer ikke Dagbladet i blinde. Jeg kan forsikre dem om at vi følger med på de fleste parameterne og forsøker å gjøre det vi kan for å ikke treffe veggen.
Kritikk som dette er de vant til få, ifølge nyhetsredaktøren.
– Aller mest fra andre mediefolk og forståsegpåere innenfor akademia. Vi er fornøyd med å ha fått mange flere lesere de siste åra, og vi er nok uenig i at det er farlig i lengden å bli lest av mange.
