Fikk reklame-kritikk. Nå svarer matvarekjedene
Ekspert på dagligvarehandel, Odd Gisholt, mener matvarekjedene bruker for mye penger på reklame. Kjedene selv er uenige.
Publisert
– Du kan ikke ta opp smarttelefonen uten å se reklame for en matbutikk. Og ser du på TV, er reklamene der også. Papiravisene hadde jo ikke overlevd om det ikke var for disse helsides annonsene for dagligvarebutikkene, sa Gisholt til KOM24.
Priskrig på matvarer gjør at kjedene tyr til nye grep i markedsføringen. Kristine Aakvaag Arvin er kommunikasjonsdirektør i Kiwi, og svarer for deres del på kritikken fra Gisholt:
– Det er viktig for oss å nå kundene våre, uten å oppleves som støyende. Vi mener at vi ligger på et fornuftig nivå.
Vil være original
Både Gisholt og høyskolelektor ved Kristiania, Gry Agerup, rettet også kritikk mot kjedene for å være for lite oppfinnsomme i markedsføringen sin.
Ekspertene mener at de følger hverandre og er for redde for å ta sjanser.
– I Kiwi mener vi det er bedre å være en god original enn en dårlig kopi. Vi var først ut med bleieavtale, vi var først ut med bind- og tampongavtale, vi var først ut med bonusavtale på frukt og grønt, vi var først ut med momskutt og vi startet priskrigen på fisk i fjor, for å nevne noe, skriver Kristine Aakvaag Arvin i en e-post.
Hun fremhever også at de er opptatt av å vise fram folkene som jobber hos dem, og at de ikke bare er opptatt av å fortelle om billige varer.
– Andre kan kanskje kopiere konsepter og reklamer, men er det én ting de ikke kan kopiere, så er det folkene våre. Vi mener selv at vi har de beste folkene, og de er vårt viktigste konkurransefortrinn. I år har vi også vist fram noen av dem gjennom kampanjen «Kassevis av muligheter».
Med dyrtid og dårligere økonomi for folk flest, synes Arvin det er viktigere enn ellers å jobbe med kommunikasjon.
– 2,1 millioner kunder er nå medlemmer av Kiwi Pluss, og vi kommuniserer både direkte til dem i nyhetsbrev. I tillegg kommuniserer vi gjennom sosiale medier, reklame og via de 13.600 stolte, grønnkledde medarbeiderne våre.
– Stort informasjonsbehov
Harald Kristiansen er kommunikasjonsdirektør i Coop.
Han sier at de måler medietrykket systematisk, og at de siste tallene fra november viser godt over 1.600 mediesaker om Coop.
– Det er en enorm interesse og et stort informasjonsbehov i befolkningen knyttet til dagligvarer. Det store trykket gjør hverdagen hektisk, utfordrende og meningsfylt. Jeg er også heldig som har et erfarent og solid kommunikasjonsteam rundt meg, som nyter stor tillit fra Coop Norges organisasjon, som vi er avhengig av for å få innsikt og fakta, skriver Kristiansen til KOM24.
Når det gjelder reklame-kritikken fra Gisholt, svarer han følgende:
– Det er tøff konkurranse om kundene og derfor viktig for oss å informere dem om kampanjer og tilbud. Dette skjer både i egne kanaler som kundeaviser og plakater, og i betalte flater.
Han skriver også at Coop var først med å lansere pristak i Norge i august 2022, og at konkurrentene fulgte etter.
– Men vi er samtidig opptatt av å skille oss ut med egne og kraftfulle tiltak, slik som nå i januar da vår lavpriskjede Extra kuttet prisen på over 150 hverdagsvarer, noe som er blitt tatt svært godt imot i markedet.
Kristiansen skriver videre at de er opptatt av å være åpne og tilgjengelige for journalister som er interessert i bransjen.
– Dagligvarebransjen er svært synlig både i betalte og fortjente flater, og kommunikasjonen virker sterkest når budskapene jobber sammen. Derfor samler vi jevnlig flinke folk fra ulike fagdisipliner for å sørge for en omforent strategi.
Tøff konkurranse
Pia Mellbye, salgs- og markedsdirektør i Rema 1000, svarer dette når hun får spørsmål om deres markedsstrategi.
– Konkurransen innen dagligvare er høy, og vi er avhengig av å kunne kommunisere alle våre gode kampanjer og aktiviteter til våre kunder. Vi har en diversifisert kundemasse og da trenger vi en tilstedeværelse på mange ulike flater slik at vi kan treffe alle våre kunder.
– Det være seg på sosiale medier, nettaviser eller i tradisjonelle medier som TV og radio. Vi vet at våre kunder er opptatt av pris og at de ønsker informasjon om hvor de kan gjøre billige innkjøp.
