Evig eies kun et dårlig rykte

Vi som jobber med kommunikasjon, har gjentatte ganger måttet tåle solide doser med pepper fra sentrale politikere brettet ut i nasjonale medier.

Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, gjorde det nærmest til en kampsak å kritisere kommunikasjonsbransjen og offentlig ansatte kommunikasjonsrådgivere, under valgkampen i 2020 og 2021. Han lyktes til og med å få sin hjertesak inn i Hurdalsplattformen. Staten skal kutte kraftig i innkjøp av kommunikasjonstjenester. Vedum mente også at etatsdirektørene selv kan svare når media ringer. Det bør ligge til oppgaven som leder, mente han.

Rødts Stortingsrepresentant Sofie Marhaug raljerte i vinter over lønnsnivå og antall kommunikasjonsansatte i utvalgte statlige virksomheter.

Kort oppsummert er jeg redd for at det etterlatte inntrykket av kommunikasjonsarbeidere i offentlig sektor er at det er for mange av dem, at de har for høy lønn, at de kjøper unødvendige tjenester av PR-byråene for skattebetalernes penger og i bunn og grunn driver mest med kakepynt og staffasje.

Her møtes unge kommunikasjons­folk for å nettverke

Vi som jobber med kommunikasjon vet at verden, for å si det diplomatisk, er noe mer nyansert. Derfor ventet vi med spenning på rapporten «Mer enn bare ord», som kartlegger kommunikasjonstjenestene i staten.

Rapporten fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring ble offentliggjort i april. Den viser at andelen kommunikasjonsansatte i staten har holdt seg stabilt rundt 1 prosent siden 2016. Kun 1 til 1,5 prosent av statens konsulentutgifter går til kommunikasjonstjenester. Med andre ord har ikke statens kommunikasjonstjenester est ut, og innkjøp av konsulenttjenester har ikke løpt løpsk.

De kommunikasjonsansatte bruker mest arbeidstid på nettredaksjon, brukerkommunikasjon og mediehåndtering. Når de kjøper konsulenttjenester, gjelder det brukerkommunikasjon, nettredaksjon og ledelses- og arbeidsgiverkommunikasjon.

Det rapporten dessverre ikke forteller, er hvor stor andel av innkjøpte kommunikasjonstjenester som går til for eksempel annonsering. Hvor lite eller mye som brukes på ren rådgivning, får vi derfor ikke vite. Men det vi vet, er at det utgjør mindre enn 1,5 prosent av totalt innkjøp av konsulenttjenester i staten.

Bildet, som særlig Vedum og Senterpartiet har tegnet av oss, stemmer med andre ord ikke. Det er interessant, men ikke for nasjonale medier. Aftenposten og Nettavisen viet rapporten en kortmelding. De andre lot den passere, skal vi tro en oversikt fra Retriever. Bransjemediene Kom24.no og Kampanje.com har selvsagt omtalt rapporten, men når de langt utenfor vår egen bransje?

Det er dessverre ikke overraskende at denne type rapporter ikke får mye oppmerksomhet i nasjonale medier. Slike artikler får ikke mange klikk. Samtidig er det ikke bra at sentrale politikere ikke blir konfrontert med fakta, når de beviselig at uttalt seg på sviktende grunnlag.

Enda verre er det hvis kommunikasjonsbyråene mister kontrakter og oppdrag, fordi landets finansminister har fått det for seg at byråene leverer unødvendige tjenester til det offentlige.

Disse fire skal juryere i årets Cannes Lions

Viktige årsaker til kjøp av konsulenttjenester de siste fem årene er overgang til digitale virkemidler og sosiale medier, samt økt bruk av design, grafisk arbeid og film, ifølge rapporten.

De siste to årene hadde helsesektoren de høyeste utgiftene til konsulenttjenester. Utgiftene var i stor grad knyttet til pandemien og store informasjonskampanjer om vaksinasjon og smittevern. Det må vi si er i tråd med formålet med statens kommunikasjonspolitikk, nemlig å få budskapet fram til dem som trenger det og skape dialog mellom innbyggerne og staten.

Det blir sjelden store overskrifter når jobben blir gjort slik den skal. Dermed lever vårt dårlige rykte videre. Men vi har fått fakta å slå i bordet med ved neste korsvei. Som Henning Kvitnes synger:

Evig eies kun et dårlig rykte

Susanne og Apriil-gjengen tok storeslem på årets SRF Kuben

Og ingen vet vel hva dagene vil gi