Carat-sjefen toner ned annonse-krisen: – Avisene skiller seg ikke ut
Stian Jansen sier at de fremdeles ser på norske aviser som svært viktige annonse-kanaler.
Publisert
Sist oppdatert
Medietilsynets nye rapport om medieøkonomi skapte ulike reaksjoner forrige uke.
Jan Morten Drange i ANFO synes det er synd at annonseinntektene til avisene falt med 6 prosent til 4,1 milliarder kroner i 2023, og at store selskaper som Google og Meta ser ut til å vinne kampen mot redaktørstyrte medier.
Ikke så ille?
Stian Jansen er administrerende direktør i Carat Norge, og er enig i at avisene står i en tøff situasjon om dagen.
Samtidig sier han at de ikke er alene om dette.
– Situasjonen for redaktørstyre medier er tøff, som for veldig mange andre. Men samtidig går 80% av mediehusene med overskudd i 2023, noe som er svært gledelig. Vi trenger sunn økonomi hos norske medier så de har råd til å investere i utvikling og god journalistikk, sier Jansen.
Han viser til en rapport fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL), som viser at nedgangen i annonseinntekter hos mediene var på 6 prosent i 2023.
Hos mediebyråene var nedgangen i totalt annonsevolum på omtrent 5 prosent, ifølge Mediebyråforeningen (MBF). Avisene skiller seg derfor ikke mye fra gjennomsnittet, understreker Carat-sjefen.
– Nedgangen i sosiale medier i MBF var på 7,5 prosent, så her taper jo for eksempel Meta og andre internasjonale aktører, mer enn norske redaktørstyrte medier.
– Dette viser jo at annonsører og mediebyråene verdsetter norske redaktørstyre medier, sier Jansen.
God effekt
Han opplyser videre at over 70 prosent av dentsus programmatiske mediekjøp er hos norske og nordiske redaktørstyre medier.
– Vi ser helt klart fordelene og effekten for våre kunder, av å investere lokalt. Det gir god effekt og er det vi kaller «brand safe».
– Det vil si at vi har full kontroll på hvor annonsene havner, at de sees av ekte personer (og ikke botter) og at vi havner i et redaksjonelt miljø som trygt og attraktivt, sier Jansen.
Han understreker at norske annonsører er svært profesjonelle mediekjøpere, og at jobben deres er å investere markedsføringsmidlene der de får best avkastning på midlene, i forhold til de ulike målsetningene og behovene hver enkelt annonsør har.
– Her rådgir vi som mediebyråer våre kunder på en god og objektiv måte. Jeg leser at ANFO mener at mye av grunnen til at internasjonale medier vokser, er at det er «sexy» å kjøpe disse. Dette kan jeg avkrefte at er tilfelle. Norske annonsører investerer der de mener de får mest effekt av sine midler, sier Jansen.
– Flere av de internasjonale aktørene har utviklet svært gode og effektive kjøpsplattformer, som gjør det enklere for de annonsører som kjøper på egenhånd. Det kan være en forklaring. Mediebyråene har gode verktøy til å analysere å kjøpe både norske og utenlandske medier, så for oss har ikke det noen betydning, legger han til.
– Må fortsette
Jansen lister opp fire ting som han mener avisene må fortsette med for å kunne snu utviklingen som rapporten fra Medietilsynet viser.
– Avisene må fortsette den gode jobben med å tilby et varelager som:
- Inneholder attraktive målgrupper
- Har annonseformater som løser annonsørenes behov
- Er stort nok til å dekke etterspørselen (det er for eksempel høyere etterspørsel etter video-varelager, enn norske aviser klarer å tilby. Dette tjener Youtube og andre på)
- Gir annonsørene den effekten de er ute etter, og kan dokumentere dette på en god måte.
– Jeg opplever at norske aviser jobber svært godt med dette, og at de er godt rustet for konkurransen mot de internasjonale aktørene, avslutter Jansen.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
