MENINGER:
Vi må slåss mot digitalt søppel
«Falske nakenbilder av Taylor Swift. «Skandaleoppslag» med Anne Lindmo. Misbruk av norske medier. Vi som jobber med kommunikasjon, må også ta samfunnsansvar og sloss mot digitalt søppel i ekte forkledning», skriver Anne-Lise Mørch von der Fehr.
Er det Davids kamp mot Goliat? Eller finnes det våpen som fungerer i kampen mot desinformasjon og deep-fakes?
Vi som jobber med kommunikasjon, markedsføring og journalistikk har fått en gigantisk utfordring med nedsiden av ny teknologi. Jo bedre digitale verktøy blir, jo større utfordringer får vi. Falske nyheter, bilder, videoer og lydfiler er allerede så bra at det blir umulig å se forskjell på ekte og falskt.
Vi kan trekke på skuldrene og prise oss lykkelige over at nordmenn har kritisk sans og skjønner forskjellen på sant og usant. Vi kan tenke at dette ikke er vårt problem. Men det er det.
Dersom tilliten til innhold og avsender forsvinner, så vil heller ikke målgruppen bli informert eller engasjert. Det er et eksistensielt problem både for media og kommunikasjonsarbeidere.
Norge er et lite, privilegert land med meget gode nasjonale medier som nyter høy og bred oppslutning i befolkningen. Du skal bo under en stein for å ikke ha fått med deg at helseminister Ingvild Kjerkol er anklaget for tekstkopiering i sin masteroppgave. Slik er det ikke i USA.
Professor emeritus Bernt Hagtvet svarer meget godt i NRKs podkast Verdibørsen på spørsmålet om demokratiet i USA vil overleve 2024:
«Det mest alvorlige er forvitring av mediebildet. Vi har ikke lenger en felles kanal for kommunikasjon. Det er veldig alvorlig. Hele ideen om respekt for kunnskap, kognitiv struktur, er i ferd med å falle. Vi har KI, vi har fake news. Det er en forvitring av mediebildet. Hvis du er i USA, er det ingen felles arena for diskusjon av temaer. Den allmenne tendens er en forvitring av mediebildet i kjølvannet av sosiale medier,» sier statsviteren.
Norge er ikke et slikt polarisert samfunn som det amerikanere lever i. Heldigvis. Vi er derimot et bitte lite språksamfunn og har tilgang til all verdens digitale kilder jorda rundt. Det er klart det påvirker oss som samfunn og enkeltindivider.
Det aller første vi som jobber med kommunikasjon må gjøre i kampen mot digitalt søppel, er å sørge for at våre egne flater og medier har godt, sant og tilgjengelig innhold. Men det hjelper så lite når målgruppene ikke kommer til våre egne kanaler.
Kantars medietrendrapport for 2024 viser at 71 prosent av tenåringer mellom 12 og 17 år har sosiale medier som sin viktigste kilde til nyheter. Det bør bekymre oss. Barn og unge blir matet fulle av algoritmestyrt innhold i kanaler vi ikke har kontroll over. De sosiale plattformene har ikke tatt et proaktivt samfunnsansvar for å fjerne falskt innhold.
Én løsning på ungdommenes medievaner er å sørge for at kildekritikk også ved bruk av sosiale medier, blir en viktig del av undervisningen i skolen.
Mange som jobber med kommunikasjon opplever at man må bruke sosiale medier for å nå målgruppene. Har vi egentlig et valg, eller må vi gå til sengs med fienden – med en bittersøt følelse?
Er det kun opp til politikerne og myndighetene å tegne opp grenser for rett og galt?
Er det én vesentlig ting jeg lærte som journalist, så er det at penger er makt. Spørsmålet er om ikke vi som interesse- og bransjeorganisasjoner nå bør sette oss sammen og diskutere hvordan vi kan og bør forvalte den makten, for å slåss mot digitalt søppel.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
