Høyskolen Kristiania lar kunstig intelligens ta seg av markedsføringen for dem
Har eget studium i kunstig intelligens. Hvorfor da ikke la datamaskinen lage markedsføringen for studiet?
Publisert
– Det begynte med at det var to ting som skjedde samtidig. Vi har et studium i kunstig intelligens som vi skulle lage innhold til for markedsføringen av studiet. Omtrent da begynte det med Chatgpt å dukke opp.
Det sier Petter Lønningen, kommunikasjonsrådgiver og innholdsansvarlig ved Høyskolen Kristiania.
Nysgjerrig som han er begynte han å teste ut den kunstige intelligensen, og som så mange andre ble han imponert over det han så. Han mente at språket var overraskende godt og kvaliteten var overraskende høy på det han fikk servert.
Interessant eksperiment
Og siden han satt der og skulle lage innhold til et studium om kunstig intelligens fikk han en idé.
– Her kan det være et interessant eksperiment å bruke det verktøyet du sitter og skal skrive om, til å lage innholdet, sier han.
Så gjorde de som de alltid gjør. De fant et par spørsmål som skulle besvares, de gjorde litt SEO-arbeid for å finne ut hva folk lurer på. Deretter satte de seg ned og foret innhold inn til Chatgpt.
Teksten de fikk ut har de publisert mer eller mindre uredigert på egne nettsider.
– Vi har fjernet litt gjentakelser og strukturert det, men i hovedsak er det den teksten vi fikk ut, sier han.
Det hele handler naturligvis om markedsføring av eget studie.
Lønningen sier at kunstig intelligens er en interessant måte å skaffe seg oversikt over kompliserte tema på.
Men i dette tilfellet gjorde de det siden teksten er lagd av det produktet de som studerer på dette studiet vil lage selv.
– Så det er en sammenheng der. Da tenkte vi det var relevant og for å vise hva kunstig intelligens er kapabel til, sier han.
– Vi ser masse muligheter
Han sier at dette har sådd noen ideer for noe som kan være basis og utgangspunkt for seinere arbeid.
– Vi ser masse muligheter, men man må være veldig forsiktig og. Det er noen implikasjoner her som er problematiske, innser han.
Det har derfor tatt lang tid å få laget artikkelen. Alle som kunne bli påvirket måtte lese gjennom.
Det betyr at den har tatt runden innom fagmiljøet deres på kunstig intelligens og den er kvalitetssjekket sammen med dekan, prodekan, prorektor for utdanning og studieprogramlederen.
– Vi kunne ikke bare ha kjørt teksten ut uten at de fikk lest gjennom og kommet med noen tanker. Du må ha fagmiljøet med deg når du gjør noe sånt og de synes det var kjempespennende å gjøre dette, sier han.
Han peker på at de har et redaktøransvar for det som blir publisert på deres nettsider og at det er viktig for dem å være tydelig på at det ikke er mennesker som har laget teksten.
– Er det noen etiske utfordringer i å bruke AI i markedsføringen?
– Det er alltid ting som dukker opp. Det var og viktig for oss å snakke med våre egne ansatte om at vi skal gjøre dette, så folk var innforstått med det og fikk komme med sine tanker om dette, sier han.
– Er dette en begynnelse på å redusere størrelsen på markedsavdelingen?
Testfase
– Nei, det er det ikke! Det er helt uaktuelt, understreker han.
Lønningen peker og på at det fortsatt er mye kunstig intelligens ikke kan gjøre.
– Nesten all innholdsmarkedsføring vi gjør handler om å intervjue mennesker, det er enda ikke noe en kunstig intelligens kan gjøre, peker han på.
Han peker og på at datamaskiner skriver veldig kjedelig.
– God markedsføring er det å kunne produsere noe som har en verdi for folk, mennesker er nødt til å være involvert for å se om dette gir en form for utbytte, mener han.
De har ikke planer om å publisere flere tekster laget av kunstig intelligens med det første.
– Dette blir en testfase og vi kommer til å teste det ut internt. Men vi skal være svært forsiktige med å ta det ut videre, sier han.
