MENINGER:
Det fantastiske (og skumleste) med sosiale medier er hvor kort tid det tar fra en hendelse finner sted til alle har fått det med seg
«Dette er historien om da min nordnorske arroganse ble et Dagsrevyen-innslag, og hvordan vi dro utnyttelse av den selvpåførte kommunikasjonskrisen.», skriver Christian A. Schjelderup.
Denne artikkelen er over to år gammel.
Dette innlegget ble først publisert på forfatterens LinkedIn-profil, og er gjengitt med tillatelse.
Sommeren 2019 jobbet jeg som digital rådgiver i Høyres stortingsgruppe. Kommune- og fylkestingsvalget var rett rundt hjørnet, og batteriene mine var godt ladet opp etter en lang sommerferie.
Det å jobbe som rådgiver i Høyres digitalavdeling innebar at man fra tid til annen måtte bistå med andre arbeidsoppgaver enn hva stillingsbeskrivelsen egentlig sier. Selv om jeg var tilbake fra ferie, var fortsatt en del av innholdsprodusentene ute. Så da fikk jeg beskjed om å bistå på innholdsproduksjonen av en digital, lokal kampanje som skulle overbevise velgerne der ute om at Høyre bør være det foretrukne partiet.
Høyres overordnede budskap for valgkampen var “Vi tror på Norge” Dette hovedbudskapet ble justert på lokalt og regionalt nivå, og pene bilder fra vårt vakre land – som vi er så glade i – ble tatt i bruk som visuelle virkemidler i annonsene.
La meg ønske velkommen til #NordlandGate.
Etter å ha produsert innhold til flere titalls annonser var tiden kommet for de nordligste fylkene. Jeg ble sittende og scrolle gjennom stockbilder vi hadde kjøpt tilgang til av ærverdige Nordland fylke, og i et svakt øyeblikk, hvor min nordnorske arroganse tok overhånd, valgte jeg to bilder jeg mente representerte fylket på en utmerket måte.
Fint, ikke sant? Men det er bare et lite problem. Bildet til venstre i annonsen representerer ikke Nordland i det hele tatt. Turistmagneten Atlanterhavsveien ligger, som de fleste jo vet, ikke i Nordland, men på Nordmøre.
Det eksemplifiseres kanskje best i denne skjermdumpen fra Dagsrevyens innslag om fadesen:
Og er det én ting nordlendinger misliker så er det stereotypiske søringer med et forvrengt bilde på geografien nord for Sinsenkrysset. Som utflyttet nordlending har jeg selv vært offer for mange dumme spørsmål om alt fra kjennskap til aktuelle personer i «nabobyer» over 1 000 km unna, til hvorvidt det går isbjørner i gatene eller ei.
I det øyeblikket Nordland-annonsen gikk live hadde jeg selv blitt en del av problemet. Og selve annonsen rakk faktisk ikke å kjøre mer enn et par timer før bonanzaen var i gang.
Det fantastiske (og samtidig skumleste) med sosiale medier er muligens hvor kort tid det tar fra en hendelse finner sted til at alle har fått det med seg. I løpet av få minutter trendet #vitrorpånordland og parodier av fadesen på Twitter, og Nordland Gate var et faktum. Neste stopp: Dagsrevyen.
– Dette er et fullstendig bomskudd og folk ler vel egentlig av dem i nord, fortalte omdømmeekspert Trond Blindheim til NRK. Og han tok ikke feil. Politiske motstandere utnyttet selvsagt muligheten til å sette spørsmålstegn ved Høyres distriktspolitikk, og memeproduksjonen var høy. Selvsagt.
Det ville vært en underdrivelse å si at jeg ble en smule stresset over den selvpåførte situasjonen.
Heldigvis var jeg i godt lag, og sammen med mine kolleger bestemte vi oss for å utnytte den selvpåførte kommunikasjonskrisen. For hva er det man gjør når det blåser? Jo, man hiver seg med på trenden man selv har skapt!
Med selvironi som den eneste ingrediensen i Twitter-oppskriften publiserte vi en enkel tweet.
Selv om jeg i utgangspunktet helst skulle vært foruten denne blemmen, så lærte det meg noen viktige ting:
Legg deg paddeflat, men forsøk samtidig å hoppe på trenden du ufrivillig har skapt. Ingen hater selvironi. Selv som nordlending med stor selvtillit, så kan det være fornuftig å kjøre en dobbeltsjekk med en kollega før publisering. De siste fem minuttene med revidering er ofte de viktigste fem minuttene.
Men når Nordland Gate først var et faktum, er det interessant å notere seg at Høyres Instagram-profil firedoblet antall følgere på én dag, sammenlignet med dagsgjennomsnittet.
Så kanskje nordnorsk arroganse ikke er så ille likevel? Så lenge man klarer å utnytte situasjonen, og forsøke å være med på trenden og ikke gjøre som man ofte gjør: Tier den i hjel.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
