Ambassadører jobber ikke på dugnad

Medarbeidere som fronter arbeidsgiver i sosiale medier, blir kalt ambassadører. Som diplomatbarn kan jeg opplyse om at ambassadører ikke jobber på dugnad.

Egne medarbeidere er i følge Ehrenberg-Bass Institute en av de mest troverdige kildene til informasjon en arbeidsgiver har. Å dra nytte av dette er dermed klokt, enten det er i sosiale medier, på et foredrag, gjennom leserinnlegg eller på en karrieredag.

Det er imidlertid langt mellom arbeidsgivere som klarer å verve mer enn en håndfull entusiaster. 

Mange virksomheter har færre likes på sine poster enn det er ansatte i konsernledelsen, HR og kommunikasjon; som burde være et absolutt minimum.

Med rette hyller mange enkelteksempler på medarbeidere som gjør det lille ekstra. Men de er nettopp det: Enkelteksempler.

3 årsaker til at du ikke klarer å verve mange

Jeg tror det er hovedsakelig tre årsaker til at det er trått å verve mange engasjerte ambassadører:

1) Innholdet de blir bedt om å dele er så som så

2) De har ikke det voldsomme eksponeringsbehovet

3) De får ikke noe igjen for det

Å gjøre noe med innholdet er relativt enkelt; det er bare å hente inn eksperthjelp om du ikke sitter på ressurser selv. Du kan ikke forvente at medarbeidere skal legge ut diverse ledige stillinger, kjedelig utdrag fra årsrapporten eller nok et innlegg der arbeidsgiver krampeaktig jakter likes for et helt ordinært tiltak innen ESG.

Folk flest, kanskje særlig nordmenn, har ikke det voldsomme behovet for å vise seg frem. Vi bor i Jantelovens land, tross alt. Du kan tute dem øra fulle om at økt aktivitet på LinkedIn kan by på mange muligheter for dem personlig; for mange er terskelen likevel for høy. 

Å mene noe, er for mange litt skummelt. Vi skal ikke se bort i fra at kanselleringskulturen gjør det enda skumlere.

Marit skal dyrke sin interesse for intern­kommunikasjon i ny jobb

Jeg tror dog den største grunnen til at virksomheter ikke verver flere ambassadører er at man ikke belønner det på en eller annen måte. 

Arbeidsgiver forventer at man skal gjøre dette av egen fri vilje, i tillegg til alle andre arbeidsoppgaver man er travelt opptatt med.

Det vil enten gå ut over fritiden din, eller de andre oppgavene du faktisk blir målt på. Som kan betyr at bonusgrunnlaget ditt svekkes, om du har slikt.

I en tid da «quiet quitting» brer om seg, er det grenseløst naivt å tro at de store horder vil vise denne viljen til å gjøre mer enn forventet, især når det potensielt går ut over dem selv.

HR er ofte litt ekstra engasjert i jobben sin, de tror sågar at de brenner for den. De har dermed vanskelig for å forstå at ikke alle andre er like gira. Men folk flest er sånn passe engasjert og motiverte, hvilket er helt ok. Du kan i grunn ikke forvente mer.

Det lille ekstra fordrer det lille ekstra

Skal du få ut det lille ekstra av mange av dine medarbeidere må du sannsynligvis belønne det deretter. Du kan ikke forvente dugnadsarbeid.

En aktør som er langt over snittet når det kommer til å engasjere sine egne medarbeidere er Sopra Steria. De betaler for medarbeidere som skriver artikler til ulike publikasjoner eller holder foredrag på konferanser. Lederne får ikke noe, men vanlige medarbeidere gjør det.

Wolt bruker egne ansatte i høstkampanje

Denne eksponeringen er av stor verdi for arbeidsgiver – så hvorfor i alle dager skulle ikke en liten påskjønnelse tilfalle arbeidstaker? 

Arbeidsgiver ville gladelig betalt for denne type annonsering, så hvorfor skal man forvente å få det gratis av sine medarbeidere? 

Man betaler for all annen verdi de tilfører.

Spør dine tillitsvalgte om de synes det er ok å forvente merarbeid uten å kompensere for det. Ikke det nei...

Om du vil ha flere ambassadører, så må du nok innse at de vil ha Ferrero-Rocher, champagne og kanapeer. Eller noe annet av verdi.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.