Dette sier mediebyråene om Meta-betaling
Carl-Adam Sjölander i OMD sier at de har mistenkt endringen en stund.
Publisert
– Dette er noe jeg har forventet at ville komme på ett eller annet tidspunkt, sier André Skoog, digital manager i PHD, til KOM24.
Forrige uke begynte Meta, som eier både Facebook og Instagram, med en abonnementsbasert løsning.
Nå kan brukerne deres velge om de enten vil betale en månedlig sum, eller bli sporet på samme måte som før.
Kan få betydning
Som mediebyrå kan PHD få merke endringene som Meta nå har innført. Men Skoog tror ikke på noe stort skifte umiddelbart.
Et abonnement på for eksempel Facebook vil koste 149 kroner i måneden.
– Det gjenstår å se hvor mange som henger seg på og velger å betale. Men akkurat nå ser det ikke ut som at man får så veldig mye mer for det. Derfor er vi ikke så bekymret, men vi følger tett med.
Metas plattformer er viktige for PHD, opplyser Skoog.
– Facebook og Instagram er en nødvendig del av miksen for vår del. Mest på grunn av dekningen, og at vi når store deler av befolkningen på daglig basis. Kundene våre etterspør spesielt feed-annonser.
Mange brukere
Skoog understreker at det finnes mange andre plattformer som egner seg til annonsering.
– Problemene rundt GDPR og atferdsmarkedsføring gjelder jo ikke bare Meta, men også andre aktører. Samtidig er det så mange brukere på disse sosiale mediene at de uansett ikke vil forsvinne over natten.
Han synes det er vanskelig å spå om nye plattformer vil komme inn og ta større plass i annonsemarkedet.
– Det er foreløpig vanskelig å si. Det har vel vært noen før som har prøvd seg, så det kan jo hende.
– Ikke overrasket
Carl-Adam Sjölander er digital director i OMD Norway. Betalingsløsingen til Meta kom heller ikke særlig brått på for dem, sier han til KOM24.
– Vi mistenkte at dette ville komme, fordi vi så signaler som tydet på det. Så er spørsmålet hva dette vil føre til på både kort og lang sikt. De fleste er enig i at det er vanskelig å spå, men at vi er på vei inn i en periode der det skjer og kommer skje mye er åpenbart.
– En kan kanskje stille spørsmål ved om dette er holdbart framover rent juridisk, men akkurat nå må vi forholde oss til det, sier Sjölander.
Han tror ikke antallet abonnenter på Metas plattformer vil skyte i været.
– Folk vil nok ikke gå mann av huse for å skaffe seg et abonnement. Prisen er relativt høyt og mange av oss har mange abonnementer fra før. I tillegg har vi blitt vant til reklame på Meta sine plattformer gjennom mange år.
Meta er heller ikke alene om å praktisere denne formen for betalingsmodell. For eksempel har YouTube med sitt premium-abonnement noe man kan kalle en lignende ordning.
– En kan også spekulere på hvilke ringvirkninger dette vil gi framover. Andre plattformer har hatt lignende betalingsmodeller en god stund. Kanskje kan dette få følger for andre aktører enn bare Meta på sikt.
Varierende betydning
Facebook og Instagram er svært viktig for mange norske annonsører. Sjölander sier at abonnementsmodellen vil påvirke flere, men i ulik grad.
– Hvor viktig disse to sosiale mediene er for annonsering, varierer naturligvis. Det kommer an på hvilken målgruppe du har, og hvilket marked du befinner deg i som annonsør. Kanskje spesielt for mange mindre bedrifter, lokale bedrifter, og bedrifter med en stor del av sin omsetning online er Meta en svært signifikant driver av omsetning.
Også omfanget av andre alternativer avhenger av hvem du ønsker å nå med dine annonser.
– Det finnes alternativer som kan løse en god del av de samme oppgavene. Men for noen bedrifter og merker vil det være vanskeligere enn andre. Noen aktører har mye av sin business på for eksempel Instagram, og det er ikke nødvendigvis enkelt å flytte dette over til andre løsninger.
Han legger til at mange legger igjen mye tid på tvers av Meta sine flater fremdeles.
– Så lenge konsumenten gjør det, er det en kanal som forblir viktig for mange merker.
