Dette sier advokaten om Metas annonse-grep

Vebjørn Søndersrød er partner i advokatfirmaet Føyen, og er blant annet ekspert på juridiske spørsmål knyttet til digital markedsføring og sosiale medier.

Forrige uke begynte Meta, som eier både Facebook og Instagram, med en abonnementsbasert løsning. Nå kan brukerne deres velge om de enten vil betale en månedlig sum, eller bli sporet på samme måte som før.

Dataen de samler inn, brukes i det som kalles atferdsbasert markedsføring.

– Dette er spesielt, fordi konkurrentene til Meta baserer seg på et vanlig og frivillig samtykke fra sine brukere i utgangspunktet. I stedet for å la dette være frivillig, sier Meta at du enten må betale, eller fortsette som før, sier Søndersrød til KOM24.

Abonnement-løsning på Meta: Dette kan det bety for annonsørene

Annonsørene

Flere norske bedrifter bruker både Facebook og Instagram i sin markedsføring. Noen av dem er skeptiske til den nye betalingsløsningen.

Søndersrød sier det er uklart hva dette vil bety for norske annonsører.

– På mange måter er ikke dette noe nytt. Annonsører har indirekte benyttet seg av dataen fra Facebook lenge, og siden GDPR-reglene fra EU kom i 2018 har dette vært mer problematisk.

Han understreker at det er usikkert om noe som helst vil bli ulovlig fra annonsørenes side. Søndersrød mener dette også vil avhenge av hvilke Meta-tjenester de benytter seg av.

– De fleste annonsører har aldri delt data om sine målgrupper med Facebook selv. Det er utelukkende Facebook selv som står for det, og dermed blir det vanskelig å holde annonsørene ansvarlig.

– Dette er derimot annerledes når det gjelder såkalt kundelistematching lookalike, som innebærer at du deler dine kunder med Facebook, slik at de kan finne nye mennesker som ligner på dine eksisterende kunder. Da starter hele prosessen med at du deler persondataen til andre, og der mener jeg at man er nærmere å kunne bli holdt ansvarlig.

Meta har begynt å ta betalt for å bruke Facebook og Instagram – Datatilsynet er bekymret

Tror ikke det vil passere

I sommer tapte Meta mot Datatilsynet i Oslo tingrett, og måtte dermed fortsette å betale daglige bøter for sin ulovlige innsamling av atferdsdata.

Norge er ett av flere europeiske land der Meta har havnet i trøbbel. Søndersrød tror tilsynsmyndighetene i Europa vil mene den nye abonnementsløsningen er ulovlig.

 – Enten kan du si at det er greit å bli sporet, eller så kan du betale. Jeg tror ikke tilsynsmyndighetene vil mene dette er et frivillig, og derfor gyldig samtykke, under GDPR-regelverket, sier han.

Betalingsvilligheten hos nordmenn er advokaten svært usikker på. Men han anslår at de aller fleste vil velge å ikke betale.

– Det blir bare synsing. Men dette er jo snakk om 150 norske kroner i måneden. Ganger man det med en ganske vanlig familie, blir det 600 kroner i måneden og 7200 i året. Det høres usaklig dyrt ut. Jeg tror det blir et fåtall som velger det alternativet her i Norge.

Nye annonseplattformer?

I tillegg til Meta-plattformenes annonse-trøbbel, har også kontroversene stått i kø for Elon Musks X (tidligere kalt Twitter), etter oppkjøpet hans.

Søndersrød mener det er nærliggende å tro at nye alternativer til annonseplattformer og sosiale medier vil dukke opp.

– Markedet er modent for det, og timingen er sånn sett god for nye tjenester som vil forsøke å etablere seg. TikTok kom jo ganske fort, og Snapchat er også blitt mer populær blant annonsører. Men jeg tror absolutt at det vil komme nye tjenester, sier han.

Meta-betalingen er innført: Dette sier annonsørene