Geelmuyden Kiese og Hill+Knowlton ble tatt på fersken av Arbeidstilsynet: Dette har de lært av tabbene
Etter at Arbeidstilsynet i 2018 og 2020 fant flere lovbrudd hos profilerte PR-byråer, sier bransjen de har ryddet opp i bruken av arbeidsavtaler med «særlige uavhengige stillinger», som ikke gir ansatte rett på overtidsbetaling.
Publisert
Både Hill+Knowlton og Geelmuyden Kiese fikk pålegg fra Arbeidstilsynet etter at de hadde brukt arbeidsavtaler som plasserte ansatte i «særlig uavhengige stillinger», og dermed unntatt bestemmelser rundt arbeidstid og rett på betaling for overtidsarbeid.
Gjorde om på rutinene
I GK var hele 76 av 98 ansatte ansatt i ledende eller særlig uavhengig stilling, timesystemene deres registrerte ikke start og slutt på arbeidstid og arbeidskontrakter manglet angivelse av kompensasjon for overtidsarbeid, noe som er i strid med loven.
Administrerende direktør Severin Roald i Geelmuyden Kiese sier selskapet tok tilbakemeldingene fra Arbeidstilsynet alvorlig, og gjorde om rutinene.
– Vi har ikke et fast antall ansatte som har ledende og særlig uavhengig stilling. Dette varierer i forhold til hvilken rolle de har i byrået. Vi betaler overtid i henhold til lovverket, sier Roald.
I Gambit var 35 av rådgiverne ansatt i særlig uavhengige stillinger, mens åtte av dem hadde vanlige kontrakter.
Også Hill + Knowlton endret sine rutiner etter Arbeidstilsynets pålegg.
– I etterkant av tilsynet som ble gjennomført i 2020 har vi etablert en SUS-komité (Særlig uavhengig stilling) som vurderer hver enkelt ansatt individuelt i forhold til om de innehar en særlig uavhengig stilling eller ikke. Det sier økonomi- og administrasjonssjef Leif Gunnar Laache.
Mange utnytter stillingsbeskrivelsen
Ifølge Arbeidstilsynet møter mange ansatte i ledende og særlig uavhengig stilling ikke kriteriene for stillingskategorien. De fleste behov kan møtes innenfor normale arbeidstidsregler og fleksitidsordning, mener tilsynet.
Men konsulentbransjen blir pekt ut som en bransje som kan utnytte denne stillingsbeskrivelsen.
– Dette er et verneregelverk for å ta vare på arbeidstakerne, sier Vigleik M. Aas, leder for Arbeidstilsynets svartjeneste.
Arbeidstilsynet kan gjennomføre tilsyn etter tips, men har ikke spesielt fokus på kommunikasjonsbransjen.
– Vi jobber ut fra en nasjonal risikovurdering og med utgangspunkt i det er det andre bransjer og yrker vi prioriterer høyere enn kommunikasjonsbransjen. Vi har derfor ingen innsats mot bransjen og vi har heller ingen egen innsats hvor kun særlig uavhengig stilling er tema. Temaet kan likevel bli belyst i enkelte tilsyn dersom dette viser seg å være en særlig risiko i virksomheten, sier seksjonsleder i arbeidstilsynet Rosmari Johnsen.
Bransjen følger reglene
KOM24 har spurt flere kommunikasjonsbyråer om hvordan de forholder seg til bruken av «ledende og særlig uavhengig stilling». Flere avstår fra å svare, under kan du se hva de byråene som svarte tenker om uavhengige stillinger:
Martin Apenes, daglig leder i WergelandApenes: Våre avtaler med medarbeidere er konfidensielle. Generelt kan jeg si at vi ivaretar lovens krav med tanke på kompensasjon for arbeid i form av lønn, ekstra fri, medarbeiderbonus og kompensasjon ved ekstra innsats
Anette Jamtvedt, byråleder i Nucleus: I Nucleus er vi opptatt av å ha god balanse mellom arbeid og fritid. Vår gründer hadde fire små barn da han grunnla Nucleus og hadde tid til familieliv som sitt motto. Dette har siden vært vårt DNA og en del av kulturen. Det betyr at vi har designet alle krav med utgangspunkt i at de ansatte skal jobbe normalarbeidsuke. Ingen forventer noe mer. Dette forsøker ledelsen å styre gjennom ukentlig trafikkering, der vi fordeler oppdrag jevnt mellom medarbeiderne uke for uke.
Arbeidsmengden i et byrå varierer. Innimellom kommer det topper som gjør at noen kan måtte jobbe mer enn en normalarbeidsuke i en periode. Det kan det kompenseres for blant annet gjennom at noen har et prestasjonsbasert lønnselement eller at man jobber mindre i andre perioder. Erfaringsmessig så jevner topper seg ut ved at det er andre perioder hvor man jobber mindre.
Peder Mittet, CEO i Publicis: Vi har to typer av arbeidskontrakter i Publicis. En for «ledende og særlig uavhengige» og en for «øvrige», hvorav sistnevnte er berettiget overtidsbetalt ut over normal arbeidstid og mertid. Dette rammeverket følger Arbeidsmiljøloven, og ble innført i samråd med Arbeidstilsynet som over en periode førte tilsyn med deler av vår bransje. Som en del av et stort internasjonalt konsern er vi også forpliktet til å etterleve alle gjeldende regler og forskrifter.
For de som er berettiget overtidsbetaling gjelder betingelser for overtidskompensasjon i tråd med Arbeidsmiljøloven, og dette følges opp månedlig av vår HR-avdeling.
De av våre ansatte som kategoriseres som «ledende og særlig uavhengige» er generelt en høyere lønnet yrkesgruppe, hvor avtalen inkluderer eventuell overtid gjennom fastlønn og andre goder. De kan ha ulike stillingstitler, og vi er generelt restriktive i å kategorisere stillinger som «ledende og særlig uavhengige». Vi er også opptatt av å holde overtid i denne kategorien på et bærekraftig nivå, og følger utviklingen tett. I 2021 hadde Publicis i snitt 1,3 prosent overtid, mens gjennomsnittlig sykefravær var på 2,3 prosent.
Therese Becke, daglig leder i Pol: I Pol har vi ulike stillingskategorier og ulike kontraktsforhold blant de ansatte. Vi ønsker ikke å gå ut med alle kontraktsformer og oversikt over disse blant annet av konkurransemessige hensyn og fordi kontraktene er individuelle. Men, vi kan bekrefte at våre kontrakter er gjennomgått med juridisk bistand herunder grensegangene ved bruk av ledende og særlig uavhengige stillinger.
