Forbrukerrådet: – Håper ikke internett blir en eneste stor betalingsmur
Fagdirektøren i Forbrukerrådet er tydelig på hva han mener om Metas nye betalingsløsning.
Publisert
Det er nå to rundt to uker siden Meta innføre sin nye abonnementsløsning på Facebook og Instagram.
Som følge av flere rettslige problemer knyttet til atferdsbasert annonsering, krever de nå klarsignal for å fortsette å spore sine brukere. Alternativet er å betale 149 kroner i måneden for å slippe annonsene.
– Dette er ikke et reelt eller frivillig samtykke, når de setter en så høy pris på abonnementet. Hele modellen er en omvei for å tvinge folk til å si ja til å la seg spore, og det er et forsøk på å få folk til å takke ja uten å tenke seg om, sier Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet.
– Ugreit
I sommer tapte Meta i retten mot det norske Datatilsynet. Tech-giganten måtte dermed fortsette å betale dagbøter på en million kroner.
Nå gjenstår det å se om abonnementsløsningen blir den nye normalen. Myrstad tror Meta vil møte juridiske utfordringer, også denne gangen.
– Vi synes dette er ugreit. De som betaler slipper annonsene, men vil fremdeles bli sporet på flere måter. Vi mener dette ikke er i tråd med loven. Det er selvfølgelig fint for mange å slippe annonser, men det finnes allerede andre måter å gjøre det på, sier han.
Hvis de får fortsette med dette, frykter Forbrukerrådet at flere andre aktører vil innføre lignende ordninger.
– Dette vil også bli utfordret juridisk. Men hvis det blir stående slik, kan flere henge seg på. Det skal være mulig å tjene penger på internett, men jeg håper ikke det blir en eneste stor betalingsmur i framtiden.
Mange henvendelser
Myrstad sier videre at Forbrukerrådet har fått flere henvendelser fra usikre brukere den siste tiden.
– Vi har aldri fått så mange spørsmål. Jeg får også flere spørsmål privat. Folk lurer på om de bør betale, og om dette betyr noe for personvernet deres. Folk er bekymret, i tillegg til at dette kommer midt i en dyrtid.
De råder folk til å ikke betale for abonnement på Facebook og Instagram.
– Fortsett som før og ikke betal noe som helst. Vi mener dette er en form for utpressing, og at den nye praksisen i beste fall er veldig urimelig. Det er også sannsynlig at dette er i strid med markedsføringsloven og personopplysningsloven.
Hva kan skje?
Andre sosiale medier, for eksempel YouTube eller Spotify, har hatt noe som kan beskrives som en lignende ordning en stund.
Her betaler man også for å slippe reklamer. Myrstad peker derimot på noe han mener er vesentlige forskjeller fra det Meta nå har innført.
– Jeg har ikke sett på YouTube sine vilkår for personvern, så det kan hende at de vil slite med flere av de samme problemene som Meta. Men YouTube har aldri framstilt dette som en måte å bli utsatt for mindre sporing på. Og det har aldri vært en del av responsen deres til et vedtak tilknyttet personvern, sier han.
Framover håper Forbrukerrådet at Meta vil finne en annen modell.
– Jeg håper de kommer med noe som er i tråd med regelverket og GDPR.
Svarer
Når KOM24 kontakter Meta med kritikken fra Myrstad, henviser de til et blogginnlegg på sine hjemmesider fra 30. oktober.
Her står det blant annet at brukere har fått en mulighet til å nekte å gi bort sin personinformasjon gjennom Facebook og Instagram, og at det å opprette en betalingsløsning var et alternativ de fikk fra Den europeiske unions domstol.
De mener prisen på abonnementet er en passende sum.
