MENINGER:
Derfor misliker jeg LinkedIn så mye
«Det er få ting jeg synes er mer uutholdelig enn å være i en sosial setting der alle opptrer smiskete og skrytende samtidig som de fortier seg selv i møte med spennende og/eller kontroversielle temaer», skriver Eivind Trædal i dette innlegget.
Jeg har tenkt litt på hvorfor jeg misliker LinkedIn så mye.
Det handler vel om hva slags person man blir her inne. Dette har jeg jo litt erfaring med. Etter mange år på Twitter innså jeg at selve mediet formet både oppførselen min og hvordan jeg fremsto for andre.
Dette oppdaget jeg først og fremst ved at jeg stadig oftere fikk en litt dårlig kompliment når jeg møtte folk fysisk «du er jo egentlig veldig hyggelig». Ettersom mange kjente meg fra Twitter, så kjente de meg bare fra hvordan man fremstår på Twitter. Et kort medium som premierer harde taklinger, tydelige meninger og få nyanser. Jeg fremsto altså som et mye hardere og mindre hyggelig menneske der enn i fysisk format.
LinkedIn har de samme problemene, bare på en annen måte. Hva slags oppførsel premieres her inne? Smisking, selvskryt og annen karrierefremmende aktivitet. Samtidig vet alle hva som straffes: å gå mot strømmen og si ting som kan få sjefen eller framtidige arbeidsgivere til å rynke på nesa.
Ytringsfrihetskommisjonen påpekte korrekt at frykten for å tape karrieremessig, enten gjennom represalier fra sjefen eller ved å miste jobbmuligheter, er en av de store truslene mot ytringsfriheten. Det er en stor kilde til selvsensur.
Litt av denne selvsensuren er jo naturligvis nødvendig og riktig. Opptrer man i en profesjonell funksjon, særlig hvis man har makt over andre, så må man ikke blande inn alle mulige personlige meninger og så tvil om sin profesjonalitet og evne til å være objektiv og fair.
Samtidig er det nok et større problem at folk er «mer katolske enn paven» enn at de tøyer grensene for hva de tør å si offentlig.
I Oslo bystyre fikk vi nylig en rapport om ytringsfriheten blant ansatte i kommunen som pekte på at svært mange er usikre på, eller bekymret for hva de egentlig kan si i sine roller – og at de fleste trolig med fordel kunne vært mer frittalende enn de tør å være. Det er jo særlig viktig hvis de ansatte kunne og burde ha varslet om problemer som vi politikere burde ha visst om, for eksempel.
God ytringskultur er både viktig i seg selv, og for å sikre gode resultater. Uansett er det her mitt problem med LinkedIn ligger.
Det er få ting jeg synes er mer uutholdelig enn å være i en sosial setting der alle opptrer smiskete og skrytende samtidig som de fortier seg selv i møte med spennende og/eller kontroversielle temaer.
Jeg synes også man ser en ganske sterk tendens til gruppetenkning her inne. Hvor mange på LinkedIn forsvarer formuesskatten? Hvor mange påpeker at næringslivets evige krav om økte subsidier og lavere skatter kanskje passer seg dårligere i en tid der Norge må prioritere sikkerheten først? Dette gjør LinkedIn nesten uutholdelig for meg.
Man kan jo velge forskjellige løsninger på en slik situasjon. Man kan forlate festen (og eventuelt stikke til en annen fest), eller man kan bryte den litt trykkede stemninga og se om andre blir med på å slå seg litt mer løs.
Mulig jeg skal velge det siste.
———————————————-
Dette innlegget ble først publisert på Eivind Trædals LinkedIn-profil og er republisert med tillatelse.
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
