MENINGER:
Derfor strømmer Generasjon Z til LinkedIn
«Det kan virke som om flere unge har logget seg på LinkedIn. Hvorfor har plattformen som lenge har vært gamlingenes fristed blitt relevant blant generasjon Z de siste årene? », skriver Maren Nan Myrseth og Henrik Dale, i dette innlegget.
OBS: Etter kronikke ble publisert har IPSOS oppdaget at det har skjedd en feil i deres datamateriale, som Linkedin-tallene i rapporten er basert på. Denne inkonsistensen i materialet førte til at resultatene ble bemerkelsesverdig påvirket, inkludert den store økningen i unge LinkedIn-brukere i deres rapport. Derfor er denne kronikken oppdatert for å bli mer korrekt.
En kan observere stadig flere unge voksne på LinkedIn, ofte i starten av karrieren. Oskar Westerlins «comeback» til plattformen forrige uke kan vel sies å være en vitnesbyrd for den mulig økende relevansen blant «de unge». Hvem Westerlin når ut til og ønsker å nå ut til sår det ingen tvil om.
Det kan være mange grunner til at unge har fått øynene opp for LinkedIn.
Mange samfunns- og næringslivstopper, som f.eks. Nicolai Tangen, Erna Solberg og Petter Stordalen, har tatt kanalen svært aktivt i bruk. Stadig flere forelesere og foredragsholdere oppfordrer studenter til å kaste seg på LinkedIn for å bygge nettverk tidlig i karrieren.
Til og med statsråder, partiledere og stortingsrepresentanter deler sine budskap med lange innlegg, oversvømt av emojier og buzzwords.
LinkedIn vet hva det er – og prøver ikke å være noe annet
Det kan virke som LinkedIn er i ferd med å redefinere seg selv.
Plattformen, som opprinnelig var en digital CV-bank med mulighet for oppdateringer for de mellom 40 og 59 år, har nå blitt et stadig yngre leirbål med oppdateringer fra arbeids- og privatlivet.
Dette er aldersgruppen som i stor grad har forlatt Facebook, og som flittig diskuterer at de er lei av å bli eksponert av innhold på tvers av de mange sosiale mediene. Unge profesjonelle deler uhemmet personlig innhold som engasjerer – og kanskje enda viktigere – gir profesjonell synlighet.
Linkedin har klart å bevare plattformens integritet ved å fokusere på nettverksbygging, karriereutvikling og profesjonell merkevarebygging – plattformens formål fra start. En liten periode var de ufokuserte og integrerte storyformatet vi kjenner fra Snapchat og Instagram, men dette har de nå valgt å gå bort fra. LinkedIn tør å være seg selv og skjønner at de ikke kan være alt.
Plattformen gir Gen Z muligheten til å bygge et profesjonelt fellesskap, men også til å vise frem hvem de er på en mer autentisk måte. Med plattformens utvikling mot en hybrid mellom faglig innhold og personlig merkevarebygging, ser vi at det er en bred aksept og selvironi rundt det «krampeaktige» aspektet ved å dele sine suksesser og erfaringer. Det er ikke mangel på innlegg av typen: «Slik ble jeg en bedre rådgiver da jeg løp halvmaraton», «Å navigere i et digitalt landskap er som å gå tur i skogen» eller «Fem kjappe om kunstig intelligens på min femårsdag i [sett inn generisk bedriftsnavn her]». Dette hadde vært nærmest sosialt uforsvarlig å publisere i andre sosiale medier.
Denne balansen kan se ut til å treffe en nerve. LinkedIn-formatet legger til rette for det. Vi husker alle tilbake til en enklere tid da vi brukte Facebook og Instagram på samme måte, og da de sosiale mediene fortsatt kunne sies å bli brukt til sosiale formål. Behovet for sosial interaksjon i digitale plattformer eksisterer altså fortsatt.
En plattform med substans
Gen Z, som har vokst opp med konstant tilgang på innhold i alle kanaler, ser nå ut til å søke steder der de kan finne noe med mer substans.
LinkedIn gir dem muligheten til å diskutere samfunnsaktuelle tema, i et format som inviterer til dialog, ikke bare passivt konsum. Det forutsetter selvsagt at innholdet ikke bare er Chat GPT-genererte tekster som på overflaten ser interessant ut, men som egentlig mangler substansen.
Ved å følge de rette menneskene og delta i relevante grupper, kan man få en strøm av faglige diskusjoner og innlegg som handler om alt fra bærekraft til mental helse. I motsetning til andre sosiale medier, hvor algoritmene til stadighet gir deg mer av det de tror (og også vet) du liker, oversvømmes ikke LinkedIn-feeden av lett underholdning og meme-kultur. LinkedIn kan tilby en mer fokusert opplevelse.
Den nye normen for samfunnsdialog?
Som nevnt, så har politikerne også fått øynene opp for LinkedIn. Fra Støre med sine punktlister om statsbudsjettet, Nikolai Astrup som brått ble aktiv da han ble leder av næringskomiteen og Sveinung Rotevatn med selfier fra Dagsnytt 18.
De benytter seg av plattformens format til å nå et engasjert, reflektert, profesjonelt og stadig yngre publikum. I motsetning til Facebook, som ofte preges av polariserte diskusjoner, tilbyr LinkedIn et miljø hvor politikere kan kommunisere mer nyansert og dyptgående.
De som ikke utnytter denne muligheten, risikerer å bli stående på sidelinjen i det som er blitt en stadig mer relevant arena for dialog om både politikk og samfunnsansvar.
Med det er fortsatt kun fem prosent av brukerne som aktivt publiserer innhold. Det betyr at det er store muligheter for å ta en posisjon, og kanskje er det nettopp det de unge har oppdaget. Gjennom personlige historier og faglige perspektiver blir de ikke bare synlige, men også troverdige ambassadører for de verdiene de ønsker å representere.
LinkedIn kan nesten virke skreddersydd for å bygge digital kapital og politisk synlighet. Generasjon Zs tilstrømming til LinkedIn gir et tydelig hint om at dette kanskje er den nye normen for både nettverksbygging og samfunnsdialog. De som griper sjansen nå, kan sikre seg en plass på en plattform som stadig vokser i relevans – mens konkurransen ennå er overkommelig.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
